Vil du bytte tryggheten for en tusenlapp i måneden?

Innlegg av Hashim Abdi

Forrige uke var jeg i debatt med Høyre på Dagsnytt 18 – og jeg må være ærlig: jeg ble litt sjokkert.

Ikke over uenighetene våre. De er vi vant til. Men over hvor lite faktisk politikk Høyre hadde å komme med for å bedre økonomien til unge. Ingen plan for studenter. Ingen grep for å gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig. Ingen tiltak for å skape trygghet i arbeidslivet.

Alt de hadde, var ett forslag: Gi alle 1000 kroner i skattekutt hver måned. Ferdig snakka. Å det høres jo greit ut ved første øyekast. Men så kommer spørsmålet: Hvor skal de egentlig ta pengene fra? De har ikke funnet inndekning for det, og da vet vi hva det betyr i praksis – kutte i velferden vi har brukt generasjoner på å bygge opp. Fjerne tiltak vi har innført, som faktisk gjør en forskjell for unge i hverdagen.

Og da blir regnestykket ganske enkelt: Det hjelper ikke med litt mer igjen på konto, hvis det samtidig blir dyrere å gå til tannlegen, hvis barnehagen og SFO tar større jafs av inntekten din, eller hvis strømregningen skyter i været fordi støtten forsvinner.

Det å være ung voksen i dag ikke er enkelt. Man skal finne seg jobb, kanskje kombinere det med studier. Man skal komme inn på boligmarkedet, betale ned lån, forsørge barn og få hverdagen til å gå rundt. Alt på én gang.

Da trenger vi politikere som gjør det lettere å stå i det – ikke vanskeligere. Trygghet, ikke triksing med skattekutt.

Arbeiderpartiet har vist at vi tar dette på alvor. Vi har prioritert unge i budsjettene vi har vært med på å vedta. Vi har gitt studenter bedre råd, og sørget for at studiestøtten reguleres med grunnbeløpet i folketrygden – slik at den følger prisveksten og ikke henger etter.

Vi har gjort tannlege billigere for unge under 28 år. Vi har løftet barnetrygden og sørget for billigere barnehage og gratis kjernetid i SFO. Alt dette gjør det lettere å få hverdagen til å henge sammen for unge voksne med barn.

Og vi har gjort det enklere å komme seg inn på boligmarkedet ved å redusere kravet til egenkapital. Det vet vi betyr noe, for de som står med lånekalkulatoren oppe og prøver å få alt til å gå opp.

Vi har også styrket rettighetene i arbeidslivet. Mange unge er i midlertidige stillinger, jobber deltid eller står i mer utrygge situasjoner. Vi har gjort lovverket tydeligere og sørget for at faste og hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Høyresiden har stemt imot mye av dette. Og nå går de til valg på å reversere det. De vil kutte i fagforeningsfradraget, gjøre det dyrere å være organisert, åpne for mer midlertidighet i arbeidslivet og fjerne ordninger som gjør hverdagen tryggere for unge.

For meg er det helt tydelig: Høyres forslag med 1000 kroner i skattelette er ikke først og fremst en gave – det er et lokketilbud. Og bak det lokketilbudet ligger det en regning. En regning vi som fellesskap må betale – og som spesielt vi unge kommer til å merke aller mest.

Jeg mener det er dårlig politikk. Jeg tror unge i dag ikke først og fremst ønsker seg raske løsninger. Vi ønsker trygghet. Vi ønsker forutsigbarhet. Og vi ønsker politikere som faktisk ser hele livet vårt – ikke bare neste lønning.

Arbeiderpartiet vil fortsette å bygge ut velferden, styrke tryggheten i arbeidslivet og gjøre det enklere å være i startfasen av voksenlivet. Det mener jeg er mye viktigere enn en ekstra tusenlapp som forsvinner i samme øyeblikk som strømregningen eller barnehagefakturaen tikker inn.

Så spør jeg deg: Ville du byttet tryggheten for en tusenlapp i måneden – hvis du vet at det betyr dårligere velferd og økte kostnader på andre områder?

Jeg ville ikke tatt sjansen. Ville du?