Vi tar vare på kulturminnene!
I den pågående diskusjonen om InterCity og traseer/korridorer prøver noen å skape et inntrykk av vi som ønsker dobbeltspor med stasjon i sentrum av byene i Østfold, tar lett på kulturminnevernet. Det gjør vi aldeles ikke.
Kulturminner er svært viktig for meg og alle andre ansvarlige politikere, og vi må legge stor vekt på å ta vare på våre byers rike historie når vi nå skal utvikle dem for fremtiden. Dette gjelder både når vi diskuterer jernbane og når vi diskuterer vei.
Det som gjør meg både oppgitt og trist, er at noen mener å ha svaret på hva som vil skje med våre kulturminner allerede nå. I debatten løftes Olavsvollen, Tarris og Hafslund hovedgård i Sarpsborg opp som noe av det aller viktigste å verne. Våre motdebattanter framstiller sågar virkeligheten slik at med et nytt dobbeltspor over Sarpsfossen, er disse kulturminnenes skjebne beseglet. Dette er ren propaganda.
Realiteten er at det nå gjøres et formidabelt stykke arbeid, både hos Jernbaneverket, hos fylkeskonservatoren og hos Riksantikvaren, med å finne gode løsninger for vern av våre felles kulturminner. Vi skal ikke se bort fra at de overnevnte instanser finner en felles farbar trase fra Sarpsborg stasjon og over til Hafslund for både jernbane og vei. Jeg synes derfor at vi nå bør ta oss tid til å vente på resultatet av dette arbeidet før man drikker gravøl for kulturminnene. For jeg er sikker på at det vi etter hvert vil bli presentert for, vil være både spennende og interessant.
Mens jeg nå har kulturminnebrillene på meg, vil jeg ikke slippe «rettlinje-debatten» helt. De som holder Rolvsøyalternativet høyt, forsøker nemlig å lage et inntrykk at om bare man skjærer klar av Fredrikstad og Sarpsborg sentrum, ved å gå med en rett linje fra Råde via Rolvsøy og videre til Skjeberg, ja så er alt såre vel. Da forstyrrer man visstnok ikke fortiden og kulturminnene. Dette er helt feil!
Traseen som Rolvsøy aksjonistene ønsker, pløyer igjennom et stort område med helleristninger. På svensk side av grensen er et tilsvarende område i Tanum klassifisert som verdensarvområde (UNESCO World Heritage Site). Hvis man står oppført på denne lista, er det på grunn av stedets «spesielle kulturelle eller naturhistoriske betydning for menneskeheten» (Wikipedia).
Kulturminneutfordringene er altså minst like store ved å følge Rolvsøyalternativet som det forslaget som ligger foran oss nå. En annen ting man tydeligvis heller ikke tar inn over seg, er at hvis man skulle velge å følge dette alternativet, så må vi uansett bygge veier inn til og igjennom Sarpsborg og Fredrikstad sentrum. Til syvende og sist vil altså Rolvsøyalternativet egentlig bare gi oss enda flere utfordringer med vår felles kulturarv en vi har i dag – la det derfor dette alternativet nå ligge, er mitt budskap!
Jeg er altså svært optimistisk med tanke på at vi skal få en god løsning for både vei og jernbane i Nedre Glomma som også varetar kulturminnene på en god måte. Alternativet er egentlig ikke til å leve med!
Andreas Lervik, fylkestingsrepresentant (Ap)