Vi har store ambisjoner for forskningen - derfor må vi rydde opp

Et godt fungerende Forskningsråd er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, og er helt nødvendig for å gjennomføre Ap- og Sp-regjeringens høye ambisjoner for forskning og utdanning. Derfor må vi rydde opp.

«Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper», skrev Isaac Newton. Kjempene Newton refererer til er summen av eksisterende kunnskap som gjør det mulig å gjøre historiske fremskritt.  

Målet med forskningspolitikken er å bygge nettopp denne solide grunnmuren med kunnskap, sånn at vi i fremtiden kan finne svar på spørsmål vi enda ikke har stilt. Fra Arbeiderpartiets side er vi genuint opptatt av å finne kloke løsninger som kan gi gode og forutsigbare rammevilkår for forskningen.

Problemet er for det første at Solberg-regjeringen gjennomførte flere engangskutt på til sammen 1,7 milliarder i budsjettene sine, samtidig som Forskningsrådet i tildelingsbrevene ble bedt om å opprettholde aktivitetsnivået. Forskningsrådet sier videre at de har lovet bort 1,8 milliarder mer enn budsjettet, og latt være å innarbeide engangskuttene fra forrige regjering. På toppen av dette gjenbrukte Erna Solberg sin regjering 600 mill. av avsetningene til Forskningsrådet. Dermed mangler det nå 4,1 milliarder, som også KPMG bekrefter i sin gjennomgang.

Det er en situasjon vi ikke skulle vært i, men det er også viktig å henge halen på grisen. De økonomiske problemene i Forskningsrådet er ikke et resultat av at denne regjeringen har bevilget mindre penger til forskning, for det har vi ikke: I år går 10,7 milliarder til Forskningsrådet, og det er på nivå med tidligere.

Situasjonen slik den er nå er uavklart, og krevende for mange av forskningsmiljøene. Det har jeg full forståelse for. Det er viktig at vi nå bruker tiden vi trenger for å finne gode varige løsninger, og utrede mulige konsekvenser for prosjekter og forskningsprogrammer. Da trenger vi også innspill og vurderinger fra forskningsmiljøene selv, og jeg er glad for at flere forskere nå bidrar i debatten. Bare slik kan vi føre en kunnskapsbasert politikk.

Regjeringen jobber videre i samarbeid med Forskningsrådet med å få oversikt over situasjonen og se på mulige tiltak som skal bidra til å løse situasjonen på en mest mulig skånsom måte for forskningsmiljøene.

Etter min mening hadde det vært skadelig for forskningen om det ikke ble tatt grep. Vi kan bare spekulere i konsekvensene hvis den manglende økonomistyringen hadde fått fortsette. Nå kan vi endre kursen og får forskningsskuta på rett kjøl igjen.  

Kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital, og grunnlaget for vår nasjonale velferd, vekst og verdiskaping. Det er med kunnskap vi kan møte våre store samfunnsutfordringer; videreutvikle velferdsstaten, møte samfunnsutfordringer som klimakrise, sosiale forskjeller, matmangel, globalisering og teknologiske endringer, og skape bærekraftige arbeidsplasser og utvikle nye næringer.

Gjennom regjeringsplattformen har vi satt høye ambisjoner for forskning og utdanning. Vi vil styrke norsk forskning, både i offentlig regi og i næringslivet. Vi holder fast ved målet om at forskning til sammen skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030. Ambisjoner krever konkrete tiltak, ellers er ambisjonene lite verdt. Målet skal følges opp med en konkret strategi. Dette må skje raskt, og allerede i oktober legger regjeringen frem ny Langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med våre ambisjoner og nye prioriteringer.

Forskningsrådet som virkemiddel er viktig for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap for å skape verdier og løse samfunnsutfordringer nasjonalt og globalt. Skal vi legge til rette for kjempene som Isaac Newton referer til trenger vi et godt fungerende forskningsråd.

Derfor er det for Arbeiderpartiet en viktig og prioritert oppgave å få ryddet opp.