Uverdig maktspill rundt abortloven
Abortdebatten har plutselig blitt aktuell igjen. De i KrF som ønsket å gå inn i dagens regjering utfordret statsministeren om abortloven og hun åpnet for å diskutere en innstramming. Det ble et uverdig maktspill.
Abortspørsmålet er fullt av etiske og moralske dilemma. Ingen partier i Norge er for abort. Alle partier, bortsett fra Krf, har lagt vekt på tre forhold når de har konkludert med å tillate abort, nemlig:
1. Kvinnene må ta avgjørelsen inntil uke 12
2. Selvbestemt abort reduserer død, sykdom og skade hos kvinner og på fostre.
3. Mellom uke 12 og uke 18 kan svangerskapsavbrudd innvilges av en nemnd under visse forutsetninger.
Antall aborter går heldigvis ned. I 2017 var de historisk lave.
Det er en ønsket politisk utvikling. Bondevik regjeringen la fram handlingsplan mot uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd. Stoltenberg regjeringen fulgte opp. Siste handlingsplan gjaldt til 2015.
Hva handler denne debatten om da?Jeg låner ordene fra kollega Kari Henriksen som i en artikkel i Vårt Land skriver:«Jo, det handler om hvilken situasjon vi setter kvinner i, som selv ikke får bestemme. Hvilke konsekvenser får det for kvinnen og barnet at andre pålegger henne å bære fram et barn hun ikke ser seg i stand til å gi slik omsorg og trygghet barnet krever? Disse konsekvensene burde vi snakke mer om.
Forbud eller begrensende rettigheter til abort fører til død, fortvilelse, psykisk sykdom og i desperasjon forsøk på å fremkalle abort som skader kvinnen eller fosteret.
Nettopp fordi dette er så alvorlig, er det viktig at kvinnene selv bestemmer. Avmektige mennesker blir desperate. Sånn var det før og slik er det i land der abort er ulovlig/begrenset.
Etter uke 12 kan alvorlig sykdom eller kromosomfeil hos fosteret oppdages. Etter en sykdomsnøytral bestemmelse, § 2-c, kan abort da innvilges mellom 12. og 18. uke. I 2017 ble det iflg Folkehelseinstituttet utført 305 slike aborter. 260 fostre hadde andre alvorlige sykdomstilstander, 59 fostre hadde Downs. Å kalle dette «Downs paragraf» er derfor misvisende.»
Erna Solbergs forsøk på å beholde makten ved å åpne for å endre abortloven er alvorlig. Hun skaper utrygghet, men også forventninger. Hun sier loven kan endres, uten at det betyr noen endring i praksis. Bondevik I-regjeringen vurderte en slik endring, men fant den ikke.
Arbeiderpartiet vil ikke forhandle bort kvinners innflytelse over eget liv når hun er gravid. Dagens abortlov har vist seg å være et praktisk kompromiss på et uløselig dilemma.
Det er ingen andre enn kvinnen og hennes familie som til syvende og sist kan ta denne avgjørelsen.
Selvbestemt abort er en viktig og nødvendig rettighet for kvinner over hele verden. Det gir færre aborter, bedre helse og levekår for kvinner. Det betyr ikke at det er et enkelt valg. Men der og da veier kvinner disse etiske og moralske dilemma godt og tar sitt vanskelige valg.
Og nettopp fordi dette er så vanskelig, skal debatten om abortloven føres med varsomme ord og dempet stemme.
Svein Roald Hansen
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet