Utilsiktet kartlegging av elever i videregående skole?
Det er all grunn til å ta et skritt tilbake og tenke gjennom om vi egentlig ønsker å gripe inn i 16,17 og 18 åringers privatliv slik de nye fraværsreglene fører til.
Det strenge dokumentasjonskravet ved fravær medfører at den enkelte skole og lærer mottar langt mer helseopplysninger om den enkelte elev enn godt er. Dette er svært betenkelig. Ungdom som har fylt 16 år har etter helselovgivningen rett til konfidensialitet rundt egne helseopplysninger. Med de nye fraværsreglene kan skolen kreve kjennskap til legebesøk selv ikke foreldrene har rett til å få vite om.
Legeerklæringer er kategorisert som sensitive personopplysninger som krever konfidensialitet og stor sikkerhet ved oppbevaring. Med alle de erklæringene som kommer nå er det etter min mening grunn til bekymring. Tenker vi oss hvor mange legeerklæringer som kan komme om en elev i løpet av tre års videregående utdanning vil vi samlet sett kunne tegne et ganske detaljert bilde av elevens psykiske og fysiske helse.
Hva gjør skolene med dette? Hvem får tilgang til all denne informasjonen? Er dette riktig bruk av fastlegenes tid?
Formålet med innføring av fraværsgrensa er å redusere fravær i videregående skole. Det er et mål jeg er enig i, men har regjering og storting valgt det riktige verktøyet for å nå målet?
Skolen må hjelpe elever som sliter, ta tak i fravær fra første dag og bidra til å få flere elever gjennom videregående skole. Det må gjøres gjennom et regelverk som har mye større rom for skjønn, tar hensyn til elever som sliter og har et bredt spekter av tiltak mot fravær. Utfordringene med byråkrati og dokumentasjon av fravær må løses.
Hva med å innføre samme rett til egenmelding som i arbeidslivet, eller foreldreattestert fravær?
Inger-Christin Torp