Uten egenverdi blir mye lite verdt
“Ikke alt som teller kan telles og ikke alt som telles teller!”, sa Albert Einstein. Egenverdi kan ikke måles eller telles.
Du teller så absolutt som menneske, men ditt menneskeverd kan ikke måles. Du er unik, fordi det finnes ikke en til som er akkurat lik deg. Du har en egenverdi, fordi du er! Du er mye mer enn simpel arbeidskraft og mye mer enn kun et objekt for markedskreftene og maktelitene. Du kan bidra til fellesskapet du lever i igjennom ditt virke, ved å bruke og videreformidle dine evner og din kunnskap og ved å bry deg om dine medmennesker. Du ER, noen ganger er det nok!
Naturen er langt mer enn kun en råvare. Den har ikke kun en nytteverdi. Naturen er mer enn arealer som kan bebygges, mer enn kilde til mineraler, olje og energi, mer enn jaktmarker og beiteområder, mer enn hytte- og rekreasjonsområder og mye mer en kun et deponi for søppel fra vårt altfor høye forbruk. Naturen kan ikke måles eller telles, til det er dens egenverdi så altfor høy. Naturens eksistens er vår eksistens. Vi overlever ikke uten, men - naturen greier seg utmerket uten oss.
I vår tid har naturen blitt sett på som råvare og noe som skal utnyttes, med stadig mer kynisk og grådig blikk. Tanken på at alle skal ha rett til rent vann, frisk luft, grønn natur og mat brukes til pynt når noen mener at de kan ha nytte av det, men glemmes behendig når pengene skal telles og makt skal beregnes. Mennesket tar seg til rette – over alt.
Vi durer frem med blinde bulldosere, brenner ned skoger, ødelegger dyrenes leveområder, dekker jorden med asfalt og betong og spyr ut våre avgasser i luften vi alle skal puste i. Alt for penger, makt og komfort! Naturen og artene forsvinner i et stadig større tempo og vi velger å tro at alt dette kan skje ustraffet.
Tanken på våre etterkommere virker til å være uendelig fjern... Tanken på å måtte besinne seg, endre vaner, bli litt mindre rik, dele mer med andre slik at alle får det de trenger – den tanken virker visst mer avskrekkende enn noe annet. De mest grådige og kyniske latterliggjør og truer i panikk de som prøver å motarbeide dem. Kanskje et stadig økende antall naturkatastrofer og globale epidemier til slutt kan få noen til å vise mot og handlekraft og virkelig gjøre noe før det er for sent, slik at naturen og menneskeheten til slutt kan leve sammen i harmoni – langt inn i evigheten. Bærekraft og holdbar utvikling handler i stor grad om harmoni, harmoni mellom mennesker og harmoni mellom mennesker og natur.
Grethe-Lise Lunde IngerøLeder av Klima- og miljøutvalget Østfold AP