Trygghet for grensependlerne

Fredag 29. januar stengte Norge grensen. På andre siden satt fortvilte arbeidstakere uten mulighet til å komme seg på jobb, og uten rett til noen form for økonomisk kompensasjon. Historiene og skjebnene er mange. De fleste av oss kan bare forestille oss hvordan det over natten er å miste trygghet for inntekt.

Til vanlig er det som om ikke grensene mellom Sverige, Finland og Norge eksisterer. I mange år har vi fritt tatt oss mellom landene, bygget relasjoner og samarbeid på tvers av grensen. Livet langs grensen er flere steder så godt integrert at det i praksis er et felles bo og arbeidsmarked. Vi har blitt gjensidig avhengig av hverandre, og samfunnene er vevd tett sammen. Dette er en styrke for oss på begge sider av grensen.  

Hvor er sikkerhetsnettet til grensependlerne?

Da grensen ble stengt endret dette seg over natten. Noen av oss merker knapt den stengte grensen i vår hverdag, for grensependlerne innbar innreiseforbudet forbud mot å dra på jobb. Dette er personer som har jobbet og skattet til Norge, og bidratt til vårt sikkerhetsnett. I andre situasjoner hadde de hatt rettigheter i Norge, ved sykdom har de rett til sykepenger. Ved permittering har de rett til dagpenger. Men stengt grense gir ikke rett til å gå på jobb, og ingen økonomisk kompensasjon. Fra mandag 1. mars kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen komme på jobb, men de har mistet en måned med inntekt. Personer som ikke dagpendler har fortsatt ikke fått noen avklaring og står uten noen form for økonomisk kompensasjon. Hvor er sikkerhetsnettet til grensependlerne?

Dårlig forberedt

Thorbjørn Røe Isaksen har i svar på skriftlig spørsmål svart på hvordan regjeringen planla stengningen av grensen. Svaret er oppsiktsvekkende, og vitner om dårlig beredskapsarbeid. Å stenge grensen har dessverre ikke vært usannsynlig. Allikevel har ikke regjeringen forberedt konsekvensen av stengte grenser. Prisen av dårlig planlegging betaler grensependlerne som har mistet trygghet for inntekt.

Samarbeid på tvers av grensen 

Mange land i verden kan bare misunne oss våre nordiske naboskap. Dette har vært en villet politikk på tvers av partier. Sammen har vi jobbet for å bygge ned terskler mellom våre land. Vi har sett styrken i samarbeid, og lagt til rette for at folk skal kunne pendle på tvers av grensene. Folk langs grensen har tatt oppfordringen og tatt arbeid i nabolandet, men midt i pandemien har de opplevd å bli kasteballer som ikke passer inn i regler om krisetiltak og smittevern. Korona-pandemien utfordrer samarbeidet som er bygget opp gjennom mange år, og en uholdbar behandling av grensenpendlerne er egnet for å skape mistillit.

Det haster 

Å stenge grensen var regjeringens beslutning. Regjeringen har et ansvar for å stille opp for grensependlerne. Ansvaret kan ikke skyves over på den enkelte, eller partene i arbeidslivet. Arbeiderpartiet har i Stortinget fremmet forslag om økonomisk kompensasjon, men ble nedstemt av regjeringspartiene og FrP. Det haster med en løsning som ivaretar trygghet for inntekt og smittevern. Regjeringens håndtering tråkker langt over grensen. Grensependlerne må få en økonomisk kompensasjon.

Elise Bjørnebekk-Waagen, Stortingsrepresentant Ap