Trygg på jobb

av: Elise Waagen, stortingsrepresentant for Østfold Ap

Med jevne mellomrom leser vi saker i media om personer som har blitt utsatt for vold og trusler på jobb. De mest alvorlige hendelsene får naturlig nok mest oppmerksomhet. Men bak statistikken skjuler det seg mange som opplever utrygghet i hverdagen. Mange av de mest utsatte går på jobb for oss og utgjør vår ryggrad i velferdsstaten. Det er uakseptabelt at de opplever utrygghet i hverdagen. Alle skal være trygge på jobb.

Elise Bjørnebekk-Waagen

Elise Waagen, stortingsrepresentant for Østfold Ap

Miljøarbeideren, sykepleieren eller vernepeleieren er blant yrkesgruppene som oftere rapporterer om vold og trusler på jobb. Dette viser oss at vold og trusler i arbeidslivet er komplekst og kommer i forskjellige former. Vi kunne for kort tid siden lese Klaus Linthos sin historie fra jobben som fengselsbetjent. Han har opplevd å bli spyttet på, dyttet og slått. En vernepleier kunne fortalt oss om det sårbare barnet som til stadighet lugger. En helsefagarbeider kunne fortalt om eldre som utagerer.

I levekårsundersøkelsen fra 2019 oppga totalt 7 % av kvinnene og 3 % av mennene at de hadde erfart vold på arbeidsplassen de siste 12 månedene. Fafo har på oppdrag fra Fellesorganisasjonen gjennomført en større undersøkelse om vold og trusler i helse- og sosialsektoren «Vold, trusler og trakassering i helse- og sosialsektoren» (Fafo rapport 2019:32). Rapporten underbygger funnene fra SSBs levekårsundersøkelse om et alvorlig omfang av vold og trusler mot ansatte. 45 prosent av dem som jobber med barn, unge og voksne med spesielle behov, har det siste året opplevd vold eller trusler på jobb. Kunnskapsoppsummeringer og undersøkelser viser at utfordringen er stabil.

Ulike undersøkelser viser en klar sammenheng mellom sykefravær og vold på jobb. I en undersøkelse gjennomført av Fafo i 2009 ble et utvalg av ansatte i helse- og sosialsektoren spurt om hvilke konsekvenser voldshandlingene hadde hatt for dem. De viktigeste konsekvensene er: mistrivsel i jobben, fysiske plager, psykiske plager og ønsker om å slutte i jobben.

For å effektivt forebygge er det nødvendig med kunnskap om årsaker til vold i arbeidslivet. I Fafo rapport 2019:32 «Vold, trusler og trakassering i helse- og sosialsektoren» er respondentene spurt om å vurdere tiltak redusere omfanget av vold. Dette er oppsummert på følgende måte i rapporten:

«Vi fant akkurat det samme som vi fant i 2009 og 2010! Dette gjelder både omfanget av vold og trusler, hvilke grupper som er mest utsatt og hvilke virkemidler de ansatte ønsker seg: mye mer kompetanse og litt mer rom i hverdagen til å håndtere problemene gjennom økt bemanning.»

Vi kan ikke forsikre oss mot alt, men vi kan bli bedre. Tryggheten på jobb er arbeidsgivers ansvar, men politisk legger vi rammene. En stram økonomi med lite rom for kompetansepåfyll og for liten bemanning er dårlige bidrag for et arbeidsliv uten vold og trusler.

Arbeidsgiver må gjøre sitt, men politikere i på alle nivåer må også ta sitt ansvar. Alle skal være trygge på jobb.