Tenk på fellesskapet

Som liten jente var mitt favoritt eventyr og det tristeste eventyret jeg visste “Piken med svovelstikkene” av H.C. Andersen. Den lille piken var sendt ut på gaten på nyttårsaften for å selge svovelstikker. Hvis hun ikke fikk solgt dem ventet bank hos far. Den lille piken tente en etter en, og fikk se sine drømmer lyse opp før også hennes lys ble slukket til slutt. Det var da jeg begynte å gråte, når himmelen fikk én stjerne til. 

De siste årene har jeg møtt flere slike jenter og gutter i jobbsammenheng. De er riktignok litt eldre, de har sko, men de ser ikke alltid en fremtid. Det er ikke svovelstikker, men hasj, piller og alkohol som tar de med til et drømmeland som gjør at de slipper å forholde seg til det som er Norges-land og «real-life». Livet deres kan være fylt med kriser, konflikter og vold. Man mangler mat i kjøleskapet, og vinterjakka droppes for det er ikke penger til den. Det gjør ikke noe. Er ikke sulten. Jeg overlever. Drømmeland. 

Kanskje ikke helt naturlig å tenke på julefortellinger midt på sommeren. Men måten man søker varme på er ikke forbeholdt årstider og høytider. Jeg er alltid redd for at en av de jeg har blitt kjent med skal forsvinne evig bort i drømmeland, eller få et dypt sår i sjela som vanskelig lar seg gro. Derfor tenker jeg daglig som kommunalt ansatt og som lokalpolitiker hvordan vi kan arbeide godt og helhetlig rundt barn, unge og deres familier. Vi må arbeide systematisk og langsiktig for å forebygge fattigdom. Vi må styrke folkehelsen, og jeg etterlyser en kommunal rus og kriminalitetsforebyggende handlingsplan. En plan som ikke ligger i en skuff men brukes. Jeg vet nemlig om mange som ikke har det så bra, de sier det ikke høyt selv, men trenger at vi – du og jeg bryr oss. At vi tenker på fellesskapet og flokken! 

Fattigdom er relativt. Fattig på penger, fattig på opplevelser, eller fattig på medfølelse for andre. Vi kan godt nyansere bildet jeg maler for dere og si at dette ikke gjelder alle. Det gjelder ikke majoriteten. Det er minoriteter, en promille, trenger ikke bry meg med slikt. Men har vi råd til å tenke slik, er det ikke slik tankegods som gjør oss til et fattig menneske? Det er ikke oss og dem. Det er vi. Vi mennesker. 

Det er nok mange partier som har funnet «oppskriften» på hvordan man kan bygge en kommune rustet for fremtiden. Men de store utfordringene vi står overfor gjemmer seg bak helt andre overskrifter og fokuset skifter. 

Uansett hva du stemmer ved årets valg håper jeg du benytter deg av stemmeretten, og stemmer på de du tror vil levere til fellesskapet. 

Camilla Aas

Listekandidat Viken AP