STØRRE FORSKJELLER – ET SAMFUNNSPROBLEM!
Tall fra SSB viser at de 10 % laveste reallønningene i privat sektor har blitt lavere på 10 år fra 2008.
En betydelig gruppe i befolkningen har reelt fått redusert sine lønninger. Dette kan for eksempel være arbeidstakere innen renhold, bygg eller servering som gjør viktig arbeid for at samfunnet skal fungere, og at vi alle skal ha gode liv i Norge.
I tillegg til økte forskjeller i inntekt peker SSB-forsker Rolf Aaberge på at det er formue som den viktigste årsaken til økende økonomisk ulikhet i Norge.
Formusesulikheten har økt kraftig i Norge de siste 20 årene. De rikeste tar også en stadig større del av kaka når det gjelder inntekt. Selv om Norge er et egalitært land i global sammenheng, er tendensen klar: De økonomiske forskjellene mellom dem som har mest og minst bare øker – og det er få tegn til at trenden vil snu.
Keith Payne, en kjent amerikansk professor i psykologi skriver i boka «Følelsen av forskjell», som nylig utkom på norsk, om hvordan ulikhet påvirker hvordan vi tenker, lever og dør.
Payne tar utgangspunkt i at de økonomiske forskjellene mellom fattig og rik er større enn de har vært på mange generasjoner. Men hans hovedanliggende i boka er å si noe om hva ulikhet gjør med oss mennesker. Han skriver om alle skadevirkningene som stor grad av ulikhet har, både på individnivå og for samfunnet som helhet. Land med stor økonomisk ulikhet har flere sosiale problemer, kortere forventet levealder, større utfordringer med mentale lidelser og mer kriminalitet. Payne skriver at ulikhet skaper mer stress og gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. Han kjøper derfor ikke det mye brukte argumentet om at økonomisk ulikhet ikke er et problem så lenge folk ikke er fattige.
Payne har uttalt at ulikhet er størrelsen på gapet mellom de rike og fattige. Fattigdom er selvfølgelig et problem, og i fattige land er fattigdom et større problem enn ulikhet. Men i rike samfunn er ulikhet et stort problem. Mye forskning de siste tiårene har vist at høy grad av ulikhet bidrar til dårlig helse og mindre trivsel.
Konfrontert med denne virkeligheten om økende forskjeller forsøker høyreregjeringen å snakke seg bort med vage formuleringer. De markedsliberalistiske høyrepartiene har gjerne som strategi å gi inntrykk av at politikk for bedre fordeling ikke nytter. For dersom det sosiale demokratiet kobles ut, og samfunnsutviklingen og fordelingen overlates til markedet alene, kan de rikeste fortsette å bli enda rikere på bekostning av breie lag av befolkningen og familier. Hvis kunnskapen om at bedre fordeling kan styres demokratisk blir borte, slutter vi også å stille krav som vil forbedre landet vårt. Dermed er det også lett å slutte å stille høyrepartiene til ansvar når feil eller manglende politikk bidrar til at flere folk får det dårligere.
Arbeiderpartiet er bevisst at land med større økonomiske forskjeller gir dårligere helse, mer utrygghet og at skjevfordeling bidrar til at tillit i samfunnet smuldrer opp. Derfor er det avgjørende at vi setter inn tiltak mot de økende forskjellene. Arbeiderpartiet er garantisten for at vi skal være et samfunn hvor alle har gode liv uansett hvor vi har vokst opp og hvilket yrke vi har. Vi kan bedre økonomien til en million nordmenn med pensjon fra første krone. Vi kan sørge for lover og felles investeringer for flere faste jobber og god fordeling. Vi kan føre en skatte- og avgiftspolitikk som både skaper arbeidsplasser og sørger for en rettferdig fordeling. Det er politikken som avgjør. Norge er mulighetens land. Arbeiderpartiet vil jobbe for folk i hele landet vårt!
Lars Pedersen DueØstfold AP.