Skolemat: Når ernæring settes opp mot læring
Tom mage er et dårlig utgangspunkt for læring. Uten mat og drikke duger helten ikke. I Norge har vi en sterk matpakkekultur, men vi ser også at mange ungdommer kommer til skolen uten frokost i magen og matpakke i sekken.
Gode lærere er viktig for at våre barn og ungdommer skal lykkes, men det blir vanskelig hvis ikke elevene har energi til å lære.
En undersøkelse utført av Norstat viser at annenhver lærer opplever ukentlig at elever ikke spiser nok skolemat. Nødvendig påfyll er avgjørende for konsentrasjon gjennom en hel skoledag.
I Norge øker de sosiale helseforskjellene, og helseforskjellene i Norge er større enn i flere andre europeiske land. Dette er en alvorlig utvikling som må snus. Foreldrenes bakgrunn burde i minst mulig grad være til hinder for at barn får lange og friske liv. Skolemat er av Folkehelseinstituttet trukket frem som et tiltak som kan bidra til å redusere de sosiale helseforskjellene. Det gir best effekt for familier med lav utdanning og få ressurser, men sunn og god mat påvirker trivsel, læringsevne og kosthold for alle elever. I dag er det flere skoler som har innført skolemat, en eller flere ganger i uken. Gode lokale initiativ som har blomstret frem. Utfordringen er at ikke alle barn og ungdommer får det samme tilbudet. Det er urettferdig og bidrar til å skape forskjeller. Vi må få på plass en nasjonal ordning som gjør at alle barn og ungdommer har mat i magen og er klare for en hel dag med læring. Skolematen trenger ikke være avansert eller kostbar. Havregrøt, gove brødskiver med pålegg og frukt er gode alternativer.
Da Høyre og FrP kom i regjering fjernet de ordningen med skolefrukt, selv om forskningen viser at en gratis skolefruktordring reduserer sosiale helseforskjeller. Det er elvene som taper når ernæring settes opp mot læring.
Arbeiderpartiet vil gjeninnføre skolefruktordningen og tilby sunn mat i skolen for alle elever hver dag. I vårt alternative statsbudsjett for 2018 har vi satt av 100 millioner til et prøveprosjekt i 50 kommuner med frukt og grønt og et enkelt måltid. Vi ønsker oss erfaring om hvordan dette kan organiseres rundt omkring i kommunene. Vi ser for oss et enkelt måltid som tilbys elevene i løpet av skoledagen, i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Måltidet kan finansieres som et spleiselag mellom staten, kommuner og frivillige betalingsordninger for foresatte. Skjermingsordninger skal etableres.
Det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et tilbud om skolemat på en måte som passer hver enkelt skole.
Våre barn og unge må få det beste utgangspunktet for å lykkes i skolen. Frokost i magen og matpakke i sekken er viktig for læring, trivsel og god helse. Derfor bør alle få tilbud om sunn mat i skolen.
Elise Bjørnebekk-Waagen
Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet