Skolemat for læring og helse
Å sørge for at barn spiser sunn mat i løpet av skoledagen er noe av det mest effektive vi kan gjøre for norsk folkehelse, og for bedre læring. Derfor vil Arbeiderpartiet starte et prøveprosjekt med et enkelt skolemåltid, gjerne brødmat og frukt, i samarbeid med kommuner som ønsker det. Vi ser for oss at foreldrene er med og spleiser på maten, slik foreldrene gjør for barnehagebarna i dag.
Feilernæring, overvekt og livsstilssykdommer er økende: Helseproblemer som mange av våre unge vil bære med seg resten av livet. Det gir redusert livskvalitet for dem, og det krever mye ressurser av samfunnet. Gode vaner fra barndommen varer gjerne livet ut.
Mange skoler har innført dette allerede: Et enkelt måltid – gjerne brødmat – som tilbys elevene i løpet av skoledagen. Det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et slikt tilbud på en måte som passer den enkelte skole. Om det f eks skal skje før eller i løpet av skoledagen må også være opp til den enkelte skole eller kommunen.
På samme måte som mange barn får et brødmåltid i barnehagen, vil nok mange foreldre vil nok også syns det er fint å slippe matpakkesmøringen på hektiske hverdagsmorgener for skolebarna.
Viktig helsesak
Høyre vil gjøre dette til bare en utdanningssak, men det er for snevert. Mette barn lærer bedre. Men helsegevinstene er også godt dokumentert. Derfor vil Arbeiderpartiet prøve ut skolemat og gjeninnføre frukt og grønt i skolen. En av uenighetene mellom Høyre og Arbeiderpartiet ligger jo i om man også skal bruke fellesarenaene våre, som skolen, til å sikre barna våre god helse og utjevne sosiale forskjeller. Det vil dette tiltaket gjøre.
Og dette kommer i tillegg til våre tiltak for bedre tidlig innsats og oppfølging av elever, som vi vil gjøre gjennom en lese-, skrive- og regnegaranti, flere lærere og bedre tidsbruk i skolen. Kombinert med vår øvrige skolepolitikk, er en satsing på skolemat en satsing som legger til rette for mer mestring og bedre læring.
Behovet er stort
Behovet er godt dokumentert. Blant norske 8-åringer har 17 prosent av jentene og 13 prosent av guttene overvekt (inkludert fedme på hhv 3 prosent og 2,3 prosent). Det er ikke lenger en økning i tallene for overvekt hos de yngste. 23 prosent av norske 17-åringer har overvekt (inkludert fedme). (Barnehelserapporten, Folkehelseinstituttet 2016).
Overvekt er et alvorlig helseproblem. Det er sannsynlig at mange av de som er overvektige som barn og unge, vil fortsette å være det i voksen alder, med de helseproblemene det medfører. Disse helseproblemene utgjør også en betydelig kostnad for samfunnet.
Om lag 10 prosent av 6.klassingene og om lag 25 prosent av elevene på videregående spiser ikke frokost (Hemil, 2016). Cirka 10 prosent av barn mellom 8-11 år har ikke med seg mat på skolen (Ipsos MMI, 2013).
Helsedirektoratet anbefaler at man har et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk, begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Denne anbefalingen gjelder også for skolematen.
Helsedirektoratet har regnet ut at hvis alle fulgte kostholdsrådene fra myndighetene:
• kunne utgiftene i helsetjenesten vært 12 md kroner lavere i år
• kunne de samlede helsegevinstene i form av flere leveår og bedret livskvalitet for den enkelte vært samlet 136 mrd kroner årlig
Forskning fra Universitet i Agder viser at elever som får frukt og grønt på skolen, spiser mindre snop og søtsaker. Størst endring ser man hos de elevene som tidligere var storforbrukere av brus og snacks.
Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen, Arbeiderpartiet