Regjeringen styrker norsk matproduksjon.

Regjeringen inngikk 16. mai avtale med Norges Bondelag og Norsk- Bonde og Småbrukarlag i årets jordbruksforhandlinger. Partene er enige om tiltak som gir en samlet økning i inntektsmulighetene for 2022 og 2023 på 10,9 milliarder kroner. Dette er et historisk godt oppgjør og et betydelig bidrag for å skape trygghet for norsk matvareberedskap i svært urolige tider.

Jordbruksoppgjøret skjer ved årlige forhandlinger mellom Staten og to organisasjoner i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som opptrer i fellesskap som forhandlingspart for jordbruket. Forhandlingene føres på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket.

I de to foregående årene med Solberg- regjeringen klarte ikke partene å komme til enighet og det ble brudd i forhandlingene. Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser at vi prioriterer norsk jordbruk høyere i ett oppgjør enn Høyre og Frp samlet var villig til i løpet av åtte år. Det sier litt om den dramatiske kursendringa som nå skjer, noe som er helt nødvendig for å sikre norsk matproduksjon over hele landet.

Hurdalsplattformen er klar på at vi gjennom jordbruket vil sikre Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressurser, og slik bidra til økt verdiskaping, landbruk i hele landet, god ernæring og helse.

Hurdalsplattformen er også tydelig på at vi vil tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Årets avtale legger til rette for en nivåheving i inntektsmulighetene i 2022, og en kompensasjon for kostnadsvekst på 2,4 milliarder kroner. I tillegg kommer en ytterligere nivåheving i 2023, ut over inntektsveksten for andre grupper.

Regjeringen vil med dette jordbruksoppgjøret bidra til mer norsk matproduksjon og økt selvforsyningsgrad. Vi vil ha et landbruk som er bærekraftig og klimavennlig, og som sikrer god dyrevelferd, mattrygghet og sikker matforsyning. Krigen i Ukraina og økte kostnader gjør det enda viktigere at vi produserer mer mat i eget land.

Solveig Vitanza