Plass til alle!

Vi må sammen jobbe for en skole og et arbeidsliv som har plass til alle. Derfor er det så viktig å holde fast på arbeidslinja. Ikke av hensyn til landets økonomi eller til systemet, men nettopp av hensyn til den enkelte og den enkeltes mulighet til å ha et godt liv.

Det er uakseptabelt å bruke økonomi som et virkemiddel til å få folk til å jobbe. Alle skal kunne leve gode liv i Norge. Er du for syk til å jobbe, så skal det ikke være en skam å bli ufør. Vi skal ikke bruke fattigdom som et verktøy for å tvinge folk i jobb. De som ikke kan jobbe skal bli møtt med forståelse og ikke med mistenksomhet. Likevel er det slik at dersom du blir ufør i ung alder får du ikke sjansen til å bruke deg selv eller dine evner i like stor grad som andre, du får ikke muligheten til å ta del i et arbeidsmiljø og man får ikke muligheten til å bygge opp egen økonomi.

Når jeg heier på arbeidslinja er det fordi jeg heier på den enkelte og deres mulighet til å utvikle seg både sosialt og økonomisk gjennom arbeid. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Vi er fremdeles altfor dårlig på inkludering i arbeidslivet. Det ser vi ikke minst med alle mennesker med funksjonsnedsettelser som blir stående utenfor, uten andre behov for tilrettelegging enn en rullestol. Vi må bli bedre på å kombinere arbeid og trygd slik at vi kan inkludere flere i arbeidslivet.

Det er en utfordring at vi har et arbeidsliv som i for stor grad tvinger folk til å velge mellom aktivitet og passivitet. Det kan ikke være slik at du enten må ha muligheten og kapasiteten til å stå på døgnet rundt eller så må du bli ufør. Veien ut av uførhet må gå gjennom et mer inkluderende arbeidsliv der vi har plass til flere. Vi pleier å si at det skal lønne seg å jobbe. Det vil det alltid gjøre, men det er minst like viktig at det må lønne seg å kombinere arbeid og trygd. Vi må sikre oss et mer inkluderende arbeidsliv der det er plass til alle og der det også i større grad er mulig å ha gode og dårlige perioder. Mennesker er forskjellige – vi trenger et arbeidsliv som er tilrettelagt for dette.   

I tillegg må det være mulig å bruke litt mer tid på utdanning for de som trenger det. Videregående skole er helt avgjørende for den enkeltes tilknytning til arbeidslivet. Nå har Stortinget vedtatt en fullføringsreform som sikrer at alle skal har rett til å fullføre videregående skole, men da må vi også få gode verktøy for fullføring. Fleksible læringsarenaer er et slikt verktøy der elever kan bygge på fag i sitt eget tempo og på en annerledes måte enn det de gjør i et klasserom. Her er det mulig å lære mer praktisk og basert på egen motivasjon. I tillegg er det viktig å bruke ordningen med lærekandidater mer aktivt slik at det ikke må bli en permanent ordning for alle. Det bør være mulig å få et kompetansebevis på veien mot et fullt fagbrev dersom det er bedre å dele dette opp i to etapper.

Vi har ingen unge å miste. Det må ikke være så lett å falle utenfor. Det må være lett å bli inkludert. Og ikke minst må det være lettere for den enkelte å kunne bruke sine evner og seg selv, også om det ikke alltid kan være 100 prosent.