Oslos kommunegrense er ingen garantist for en god politiutdanning

Oslo skal vokse med rundt 200.000 innbyggere frem mot 2040. Til sammenligning bor det i dag 180.000 mennesker i Trondheim. Det sier seg selv at det ikke er mulig eller ønskelig å bygge infrastruktur til så mange mennesker innenfor Oslo bys grense på så kort tid. Det er et statlig ansvar å legge til rette for å ta i bruk hele landet, og byene i Osloregionen må tas i bruk for å ta imot sin del av veksten.

Regjeringen har vært tydelige på at Norge skal ha bærekraftige byer og sterke distrikt. Det er det lett å være enig i, men det må tas konkrete beslutninger som støtter denne visjonen. Et tiltak er å flytte statlige arbeidsplasser ut av hovedstaden. At det er mulig å flytte Politihøgskolen ut av Oslo er åpenbart for alle oss som ikke bor i Oslo, selv om rektor ved skolen har forhåndskonkludert annerledes. Selvsagt skal det tas hensyn til at PHS ikke skal miste kompetanse, og det er fullt mulig innenfor Oslo-regionen. Altså, ut av Oslo, men innenfor dagpendleravstand. Når Follobanen og utbyggingen står ferdig vil reisetiden mellom Oslo og Moss være 27 minutter, og det vil være inntil 8 togavganger i timen.

Visepolitimesteren Arne Jørgen Olafsen sier klart og tydelig at PHS kan ligge utenfor Oslo. Han har god støtte fra 66% av de ansatte i politiet. Det viste en spørreundersøkelse gjennomført blant alle politiansatte i 2017 ifm Særorganutredningen (NOU2017: 11). Studentene har også gitt uttrykk for at det er fornuftig å se på mulighetene for å flytte skolen ut av Oslo.

Når det skal etableres en ny PHS er kravene til en god utdanning viktigst. Kravene til fremtidens utdanning har blitt utredet i høst og vi venter på rapporten. Jeg forventer at den beskriver både akademiske behov og politioperative behov. Akademiske med økt vektlegging av blant annet teknologi, analyse og ledelse, og politioperative behov med vekt på skyting, bilkjøring og en rekke andre praktiske ferdigheter. Når vi ser at stadig færre gjennomfører førstegangstjeneste og at studentene dermed i større grad enn før har sitt første møte med våpen på PHS, så må det får konsekvenser. En ny PHS må i større grad enn tidligere ha fasiliteter for øving og trening. Å sikre samspillet mellom akademia og det praktiske, gjør det vanskelig å legge en ny PHS i Oslo. Det er rett og slett for arealkrevende og dermed for kostbart, i tillegg til at den nødvendige opplæringen er støyende tjeneste som ikke hører hjemme i et bymiljø. Det er nærliggende å se til Taraldrud og støyutfordringene der.

Prosjektet i Østfold er et helhetlig konsept med en skole liggende sentralt i bymiljø med rikelig tilgang til kommunikasjon og alt en by har å tilby, og en øvingsarena på statens grunn på Rygge for det som er mest areal- og støykrevende. Staten må se på tvers av sektorer og utnytte mulighetene på best mulig måte. Det nær 6.000 mål store arealet på Rygge flystasjon gir rikelig med øvingsmuligheter for både Forsvaret og politiet.

Når Østfold står samlet om å flytte Politihøgskolen til Moss, så handler ikke det først og fremst om at Østfold bør få flere statlige arbeidsplasser for å komme opp på nivå med andre fylker. Det handler aller mest om de positive konsekvensene det vil ha å etablere en høgskole i bysentrum. En ringvirkningsanalyse gjennomført av «Samfunnsøkonomisk analyse» viste at det genereres nesten like mange jobber i privat sektor som de statlige tilførte stillingene. I sum innebærer det at Østfold, som i mange år har hatt landets høyeste arbeidsledighet, kan få flere stillinger enn det som gikk tapt da Moss lufthavn Rygge måtte legge ned. Å flytte statlige arbeidsplasser er et godt politisk grep som bidrar til å bygge bærekraftige byer og sterke distrikt.