Omstilling uten krasj

Svein Roald Hansen

Titusenvis av arbeidsplasser er truet i Norges største og viktigste næring, olje- og gass- og leverandørindustrien. Derfor er det nødvendig at fellesskapet stiller opp for å bidra til at ansatte i verftsindustrien landet rundt være trygge på at de fortsatt har en jobb å gå til.

Kritikerne hever at dette vil gjøre Norge mer oljeavhengige og utsetter det nødvendige grønne energiskiftet. Den kritikken ser bort fra at veien til fornybarsamfunnet må bygge på kompetansen til verfts- og leverandørindustrien.

            Mange her i distriktet vil huske kampen for at skipsverftene ved Glommas munning skulle overleve på 1970-80 tallet. Det greide vi ikke. Det har tatt en generasjon å fylle Værste- og Ankerløkken-områdene med ny aktivitet, nye arbeidsplasser. Vi må unngå at leverandørindustrien må igjennom det samme.

Legges leverandørindustrien ned fordi de mangler oppdrag de nærmeste årene, mister vi ikke bare arbeidsplasser, vi mister kompetansen vi trenger i det grønne skiftet. Det er i disse industrimiljøene vi har forutsetningene for å utvikle havvind, hydrogen, elektrifisering og andre lavutslippsløsninger.

Vi har lenge visst at olje- og gassproduksjonen fremover vil gå ned. Etterspørselen etter olje og gass vil bli redusert fordi fornybare energikilder i større grad vil ta over. Endringene i skattereglene for oljeindustrien endrer ikke på det. Spørsmålet er ikke om oljen vil ta mindre plass fremover, men hvor brå omstillingen blir. Skattepakken som nå er vedtatt bidrar til at omstillingen kan skje mer kontrollert, uten stor arbeidsledighet og fare for tapt kompetanse. Vi må få en omstilling uten krasj.

Som vi erfarte da skipsverftene i vårt distrikt ble lagt ned på 70-tallet, industri er ikke virksomhet som enkelt kan skrus «av og på». I industrien kreves det store investeringer i anlegg og utstyr. Fagarbeidere og ingeniører må ha oppdatert kompetanse. Blir store industribedrifter først lagt ned, er veien derfor lang og investeringene store for å få dem tilbake.

Arbeiderpartiet fikk derfor inn flere viktige tiltak for å sette ytterligere fart på utviklingen av en mer klimavennlig industri i Norge. Flere av prosjektene som nå kan bli realisert er prosjekter for utvikling av flytende havvind eller for å elektrifisere norske plattformer.

Det var viktig for Arbeiderpartiet å kreve skjerpede krav til utslipp fra norsk sokkel. Industrien skal, etter krav fra oss, legge frem en plan for hvordan utslippene fra norsk sokkel reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Slik sikrer vi at en del av pengene som blir frigjort også går til å fremskynde klimavennlige investeringer.

            Vi stiller også nye krav til null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjonen. Og vi har fått gjennomslag for en full gjennomgang av skattesystemet for å sørge for balanse mellom investeringer i fornybar energi og investeringer i olje og gass.

            Når selskaper som Equinor og Aker nå får fellesskapets drahjelp til å redde titusenvis av industriarbeidsplasser, så må de også levere tilbake til fellesskapet. De må skape jobber og kutte utslipp. De må vise at de sitter på nøkkelen til å ta Norge igjennom det grønne skiftet og at de har viljen til å få det til. For nå kan de i alle fall ikke skylde på at det ikke er penger til det.

Svein Roald Hansen

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet