Ny handelsavtale for britene

Regjeringen har framforhandlet en handelsavtale med Storbritannia som erstatning for EØS-avtalen, som gjaldt så lenge britene var med i EU. I all hovedsak så viderefører handelsavtalen betingelsene fra EØS når det gjelder handel med industrivarer (tollfritt), men den er noe svakere på handel med tjenester, selv om den omfatter offentlige anskaffelser.

Den viderefører i hovedsak også markedsadgang for britiske landbruksvarer fra EØS-avtalen, men tollfriheten for ost er utvidet til fire lokale ostesorter og litt mer grønsaker. Det samme gjelder norsk markedsadgang for sjømat, men vi har fått litt bedre betingelser for enkelte varer.

Under forhandlingene har sjømatnæringen presset på for å få tollfrihet for mer bearbeidet fisk, og er skuffet over resultatet. Fra landbruket har presset vært på å holde igjen og ikke åpne for stor britisk import av kjøtt og ost. De er rimelig fornøyd med at det ikke ble mer enn fire nye oster og litt mer åpning for grøntsektoren.

Avtalen er likevel ikke så god for norske eksportnæringer som EØS-avtalen. Den viktigste forskjellen er at med britene var i EØS som EU-medlemmer, så var det ingen grensekontroll av fisk og sjømat, fordi både Norge og Storbritannia var med i EUs veterinæravtale. Begge land fulgte samme regelverk, da er grensesjekk overflødig. Nå er britene ute av veterinæravtalen, da må fisken sjekkes på grensene.

Også for industrivarer blir det kvalitetssjekk på grensene, noe britisk industri nå erfarer på sin eksport til EU-landene. Papirarbeidet koster både penger og tid og blir en ny belastning på eksportbedriftene, også i Norge.

Igjen ser vi fordelen med EØS-avtalen som innebærer at norske bedrifter kan selge varer og tjenester til kunder i ett, felles marked, innenfor et felles regelverk og på felles standarder. En vanlig handelsavtale, som vi nå får med britene, innebærer å operere på et eksportmarked, hvor standarder og regelverk kan være forskjellig. Det er mer krevende og dyrere pga grensekontrollen.