Norsk Tipping er limet mellom idrettsglede, kultur og fellesskap

Norsk Tipping er limet mellom idrettsglede, kultur og fellesskap – ikke en pengemaskin for utenlandske spillselskaper

Det er en økende tendens, særlig fra Fremskrittspartiet, til å ville åpne det norske spillmarkedet for utenlandske aktører. Argumentene handler som oftest om "fri konkurranse", "brukervennlighet" og "valg for den enkelte". Men la oss være ærlige: det som i realiteten skjer, er at vi bytter en velfungerende, solidarisk ordning som gir milliarder til idrett, kultur og frivillighet – med en modell hvor overskuddet forsvinner ut av landet og rett i lommene til internasjonale selskaper med hovedkontor på Malta eller Kypros.

8 milliarder grunner til å verne om enerettsmodellen

I 2025 fordeles det rekordhøye 8 milliarder kroner i overskudd fra Norsk Tipping tilbake til det norske samfunnet. Dette er ikke småpenger. Det er 951 millioner mer enn i fjor, og hver krone går til noe som kommer folk flest til gode – i nærmiljøene våre. Dette skjer fordi vi har valgt en ansvarlig og solidarisk spillmodell, hvor overskuddet blir igjen i landet og ikke forsvinner ut som profitt.

Over 4 milliarder til idrett alene – 2,2 milliarder til idrettsanlegg

 La oss zoome inn på idretten, som kanskje er det tydeligste eksempelet på hva denne modellen betyr i praksis. I 2025 skal det deles ut hele 4,25 milliarder kroner til idrettsformål. Det er 531 millioner mer enn i fjor. Av dette går hele 2 176 millioner kroner direkte til idrettsanlegg i norske kommuner – et løft på 300 millioner fra året før.

For første gang på flere tiår er ventetiden på spillemidler til anlegg nede i under ett år – 0,76 år, for å være presis. Det betyr mindre økonomisk belastning for idrettslag og kommuner. Det betyr flere haller, flere baner, og ikke minst: flere barn og unge som får delta i idrett – uavhengig av lommebok.

Østfold og Indre Østfold kommune er blant vinnerne i den tildeling som er gjort av regjeringen hvor alle godkjente prosjekter blir fullfinansiert uten ventetid ettersom man legger inn sosialdemokratiske utfordringer som et verktøy til bedre fordeling. Østfold er en av 5 fylker som har fått 100% innvilgelse av godkjente søknadsbeløp.

Grasrotandelen – valgfrihet med mening

Et annet aspekt FRP ikke snakker like høyt om, er Grasrotandelen. I dag kan hver enkelt spiller selv velge hvilket lag eller hvilken forening man ønsker å støtte med 7 % av innsatsen sin – uten at det går utover gevinsten. Det gir små idrettslag, korps, humanitære foreninger og lokale ildsjeler en inntekt de aldri ville fått gjennom reklame eller spons. Denne ordningen ville være vanskelig å bevare i et deregulerert marked, der aktørene har som hovedmål å hente profitt, ikke bygge samfunn.

 Hva skjer hvis vi åpner opp for utenlandske selskaper?

La oss ikke være naive. Dette er ikke selskaper som kommer til Norge for å styrke breddeidretten eller rehabilitere kulturhus. De kommer for å tjene penger – mest mulig, raskest mulig. Og det de tar inn, tar de også med seg ut. For hver krone du spiller hos et utenlandsk selskap, går en større andel til eiere og aksjonærer – og en langt mindre andel tilbake til deg, lokalsamfunnet ditt, og felleskapets investeringer.

Med andre ord: En liberalisering av spillmarkedet truer ikke bare økonomien til kultur og idrett – den truer hele det fellesskapet vi har bygget opp rundt frivillighet og tilgjengelige møteplasser.

 Dette handler ikke bare om penger. Det handler om politikk og verdier.

 Enerettsmodellen handler om mer enn regnskap. Den handler om et politisk verdivalg. Vi velger fellesskapet. Vi velger ansvarlighet. Vi velger å bruke overskuddet fra folks spillelyst til å styrke breddeidrett, kultur og frivillighet – ikke for å berike internasjonale investorer.

Til FrPs forslag om å åpne markedet sier jeg klart nei. Vi skal ikke selge ut en modell som fungerer – og som i år leverer historiens høyeste tilbakeføring til idrett og kultur – bare for å dekke over en ideologisk trang til å «liberalisere».

Enerettsmodellen med Norsk Tipping er et samfunnsbyggende spleiselag – ikke et marked for grådighet.

Og den skal vi ta vare på!