MILJØ OG FORBRUK INN I VIKEN

Vestby, fredag 23 november 2018, fulle busser fra Oslo med avgang fra 0400 og utover. Ekstra sikkerhetsvakter er kalt inn for å sørge for å holde orden å hindre uheldige episoder i køene. Morgengretne shoppere som står i lange køer for å kjempe for de beste tilbudene. Slåsskamper, skjellsord, trenging og skarpe albuer forsøkes forebygges mest mulig. Gode intensjoner i direktesending på TV. Shopping og dårlig køkultur – nå også som underholdning.

Lars Pedersen Due

Fylkestingspolitiker for Arbeiderpartiet, Lars Pedersen Due, setter i dette innlegget fokus på miljø og forbruk sett i lys av Black Friday.

Black Friday. En dag da man visstnok skal, bør eller må handle – visstnok veldig billig – mest mulig av ting og tang man mer eller mindre trenger. Handelsnæringen ser for seg at det i dag skal kjøpes stort og smått for cirka 4 000 000 000,- Et tall som får meg til å tenke på diverse undersøkelser der en stor andel av unge jenter svarer shopping når de blir spurt om sine fritidsinteresser.

La meg slå fast med en gang – handel med varer og tjenester er grunnleggende i vår økonomi. Jeg skjønner at vår økonomi hviler på forbruk – man skal og bør som god samfunnsborger bruke pengene man tjener til varer og tjenester slik at man skaper sysselsetting og vekst. I økonomisk teori er ikke sparing entydig positivt snarere tvertimot er det slik at hvis for mange sparer for mye vil man kunne få resesjon. Et ord som ofte blir brukt når økonomiekspertene ønsker å påpeke en alvorlig økonomisk situasjon for den den jevne nordmann- eller på en utdannet måte sier – dere/forbrukerne må handle mer.

Men i det store bildet, i en verden med dokumentert global oppvarming, kan forbruksveksten fortsette? Kan vi fortsette å handle som gale med eller uten spisse albuer? Eller er det problematisk når par nummer 8-9 av ubrukte sneakers tar plass i skoskapet? Er det ikke slik at ressursene som kreves for å løfte 1,3 milliarder kinesere til vår vestlige standard ikke strekker til? For ikke å snakke om hvis like mange indiere skal få samme utvikling. 

I år meldte WWF at vi hadde brukt opp jordens ressurser allerede 1 august. Dette er tidligere enn i fjor – som igjen var tidligere enn året før. Kan en slik utvikling fortsette?

Til nå har produksjon, handel og transport dessverre ikke vært entydig knyttet opp mot bærekraftig utvikling. Og akkurat når man trodde at verdenssamfunnet erkjente dette og var villige til å ta verdensomspennende grep – så får vi nye politikere i land som USA og Brasil som åpenbart ikke ønsker å prioritere sine etterkommere. Noen kaller dem sågar kunnskapsresistente. Vi har kloden til låns – den tilhører våre etterkommere og mens det i f.eks norsk landbruk har det vært en god etablert skikk at en generasjon gir fra seg gården i bedre stand enn den neste – virker det som at noen i enkelte elementer i vår verden forkaster en slik tanke når det kommer til selve livsgrunnlaget – kloden vår.

Søppelutfordringene med forbruk er enorme – men løsbare. Der en av veiene dreier seg om å redusere søppelmengden – og en vei handler om gjenbruk og resirkulerimg. Når man stadig leser og hører om renovasjonsarbeidere som finner helt nye ubrukte varer i søpla får jeg assosiasjoner til salg, køer, Vestby, Black Friday, trenging og shopping som hobby.

Og selv om miljø og handel dessverre ennå ikke helt samme side av en sak - kan vi se konturene av bedre løsninger. Fremveksten av flere økologiske, etiske, rettferdige og miljøvennlige produkter er eksempler på dette. Vi som forbrukere må etterspørre og kjøpe disse produktene.

Så når man står på hodet i en fancy merkevarebutikk på Vestby kl 05.00 en fredags morgen på jakt etter et klesplagg som nå koster 999,- i stedet for 2199 – mens man dytter vekk sidemannen og mumler ukvemsord – send gjerne en tanke til kloden vår.

Er det produktet jeg river og sliter i produsert, transportert på en måte som ikke belaster kloden vår mer enn nødvendig? Og når man har fått trengt seg frem i kassen og gjør seg klar til å dra kortet – ble de menneskene som sydde dette plagget betalt skikkelig og hadde gode arbeidsvilkår?

Det er viktig at Arbeiderpartiet står for og fører en bærekraftig økonomisk poltikk på alle områder. Vi må sikre gode arbeidsvilkår. Vi må arbeide systematisk for å sikre miljøvennlig produksjon. Vi må støtte og arbeide for bærekraftige transportløsninger og enda bedre ordninger knyttet il avfallsproblematikk. Miljøtenkning må inn i alle faser av den moderne politikkutformingen i vårt parti.

Jeg er derfor glad for at stadig flere kommuner og ikke minst nye Viken fylke har fokus på dette. Ved å legge FNs bærekraftsmål til grunn for all politikk sikrer vi en gjennomgående konsekvent tenkning rundt dette.

Jeg forventer at Arbeiderpartiet tar en ledende rolle i det som er den viktigste utfordringen i Norges- og forhåpentiligvis verdens politikk de nærmeste 100 årene.

Det blir spennende å gjennomføre disse ambisjonene og gjøre det til i praktisk politikk i Viken fra 2020. Arbeiderpartiet må gjennom fremtidsrettet politikk stå i front i dette helt essensielle arbeidet – velgerne og folket forventer det.

Lars Pedersen DueØstfold AP