Migrasjon er ikke noe nytt
Migrasjon er ikke noe nytt Flyktningkrise, migrasjon, innvandring og integrering er blant vår tids største og viktigste politiske spørsmål. Krig, sult, tørke, undertrykkelse, klimaendringer – eller ønsket om et bedre liv for ens ban og barnebarn. Det er en rekke grunner til den økte migrasjonen.
Det er økt globalisering, internasjonalisering av utdanningssystemer – og vår økende velstand som gjør at mange nordmenn søker seg mot varmere strøk på sine eldre dager. Økt internasjonal handel, et globalt arbeidsmarked for utvalgte yrkesgrupper – men også konflikter, undertrykkelse og en generell følelse av håpløshet bidrar til at folk reiser.
Migrasjon er ikke noe nytt. Migrasjon er bra. Historisk har migrasjon vært viktig for å bringe ideer, kunnskap og teknologi over landegrenser og det har bygget bruer og forståelse mellom folk og kulturer.
Men vi har også en økende flyktningkrise. La oss ha med oss at i 2017 endte det totale antallet flyktninger i verden på rekordhøye 68,5 millioner. Hver dag i 2017 forlot nærmere 44.500 mennesker sine hjem til en uviss framtid, viser de siste tallene fra FNs høykommissær for flyktninger.
I alt 16,2 millioner menn, kvinner og barn ble fordrevet i 2017 – mens bare 5 millioner tidligere flyktninger kunne vende hjem. Hver 111. person i verden er flyktning. Det er krig, konflikt og redsel for forfølgelse som driver folk på flukt. Nesten to av tre – drøyt 40 millioner – av dagens flyktninger har status som internt fordrevne i eget land. Over 25 millioner har flyktet over landegrensene, i all hovedsak til et naboland i nærområdet.
Det er grunn til å advare mot økt proteksjonisme, internasjonale avtaler under press – og en global verdensorden hvor egoismen rår. Verden trenger solidaritet og internasjonalt samarbeid. FN sine tall viser at over halvparten av alle flyktninger er barn. Mange av dem er skilt fra familiene sine og har ingen voksne omsorgspersoner rundt seg. Ingen velger å bli flyktning. Men vi kan velge hvordan vi vil eller kan hjelpe.
En kjerneoppgave for nasjonalstaten er å levere trygghet og sikkerhet for innbyggerne. Vi har sviktet som nasjon og folk på dette helt sentrale spørsmålet. Alt for mange føler frykt og usikkerhet i hverdagen, også her hjemme.
Fremmedfrykt og usikkerhet leder folk inn i ekkokamre, hvor frykten forsterkes og konspirasjonene rår. Det er vår jobb å bryte denne sirkelen. Tilliten mellom individet og storsamfunnet må gjenopprettes. Tilliten mellom folkegrupper, kulturer og religioner må gjenopprettes. Dette er vårt ansvar - som sosialdemokrater, som verdensborgere og som folk.
Vi skal ha kontroll på grensene våre, samtidig er det behov for å møte dagens flyktningkrise gjennom et globalt samarbeid. Det er ikke sikkert løsninger utformet i en annen tid - er de beste for å møte dagens utfordringer. Gjennom FN må det utarbeides et helhetlig system hvor verden går sammen om å løse de utfordringene som nå ligger foran oss.
Parallelt med dette skal Norge ha en innvandringspolitikk som er raus, human, solidarisk og rettferdig. Saksbehandlingen skal være effektiv, de som ikke skal være i Norge – skal sendes ut. Når det gjelder barn og unge skal vi være rause slik at vi kan gi barn og unge muligheten til å starte et nytt liv her raskere enn det vi ser i dag. Samtidig må vi ha en politikk på innvandringsfeltet som er bærekraftig over tid. Det betyr at vi må ha styring og kontroll på innvandringen, og samtidig ha ressurser og systemer som bidrar til integrering og får folk ut i arbeid.
Men mest av alt, Norge må være en pådriver for nye globale løsninger for å møte flyktningkrisen.
Arve SigmundstadGruppeleder for Arbeiderpartiet i Halden