Midt-Østen på kokepunktet

Dette er oppsummert inntrykkene etter en uke i Jordan, Palestina og Israel og møter med blant annet FN-ansatte, Israels forsvarsminister Moshe Ya’alon og PLOs generalsekretær og sjefsforhandler Saeb M. Erakat.

I snart 50 år har Israel okkupert Vestbredden og Øst-Jerusalem, bygd ut bosettinger på Palestinske områder, bygd muren og siden Hamas vant valget på Gaza, gjennomført en blokade av Gaza-stripa med 2 millioner innbyggere.

Okkupasjonen på Vestbredden gir mange brutale utslag. Forleden rev den israelske hæren 24 palestinske boliger i en landsby sør for Hebron. Israel hevder boligene, finansiert av EU, var ulovlig oppført. 80 barn og voksne som har levd i området lenge før okkupasjonen, ble hjemløse.

Fredsforhandlingene livløseFlere forsøk på reelle fredsforhandlinger, sist med USAs utenriksminister John Kerry i spissen, har rent ut i sanden. Nå er fredsprosessen livløs og fredsbevegelsen i Israel praktisk tvunget under jorda, ifølge sivilsamfunns-representanter vi møtte.

Sett fra palestinsk side har verken intifadaer eller diplomati gitt resultater. Heller ikke har de palestinske selvstyremyndighetenes oppbygging av statlige institusjoner gikk dem en egen stat. Ti-årene med okkupasjon, splittelsen mellom Fatha på Vestbredden og Hamas i Gaza har utarmet det politiske liv på palestinsk side.

Mange mener Netanyahus politiske mål er å undergrave to-statsløsningen, slik han sa foran valget i fjor. Israel anser ikke bosettingene på palestinsk område som ulovlige, slik det internasjonale samfunn gjør. Ansvaret for situasjonen ligges på palestinernes side, de vil ikke godkjenne Israel som en «stat for det jødiske folk».

Inntrykket vi sitter igjen med, er at man i Israel ikke tror palestinerne kan styre en egen stat og at løsningen måtte være et visst selvstyre, innenfor en en-stats løsning.

PLOs generalsekretær og sjefsforhandler i fredsforhandlingene gjennom mer enn 20 år, Saeb Erakat, er dypt bekymret for at Netanyahu skal lykkes i å ødelegge to-statsløsningen. En-statsløsningen blir en apartheidstat. Det er veier på Vestbredden i dag, palestinerne ikke får bruke. Bosettingene på Vestbredden perforerer en kommende palestinsk stat.

Det er tilløp til desperasjon i den palestinske befolkningen fordi det ikke finnes utsikter til en fredsløsning. Utslagene vises i de tiltagende knivstikkingene.

Gaza et stort fengselVi besøkte også Gaza og fikk se noen av de omfattende ødeleggelsene krigen sommeren 2014 gjorde, og at gjenoppbyggingen av de 20.000 bygningene som ble ødelagt, så smått er kommet i gang. Det gjorde et sterkt inntrykk å se alle barna blant ruinene, i åpne sandaler i kulde og sludd.

Gaza er en halv gang sto stort som Fredrikstad, 40 km langt og noen kilometer bredt. 2 millioner mennesker lever her. Ti-åringene har opplevd 3 kriger, den siste sommeren 2014 da 2.500 palestinere ble drept, 170.000 boliger skadet, hvorav 20.000 gjort helt ubeboelig. Gjenoppbyggingen er så smått kommet i gang, men går langsomt. Med dette tempoet vil det ta 19 år å gjenreise det som ble ødelagt i 2014. Israel styrer hvor mye materialer som tillates inn.

For et par tiår siden kunne israelere gå inn i Gaza for å handle fisk og grønsaker eller for å bade i Middelhavet. Nå skiller muren tidligere naboer. Den reiser også en mental mur mellom israelere og palestinere. De mister kunnskap om hverandre. Israelere vet ikke om livet på den andre siden av muren og bryr seg heller ikke om hva som skjer der, som en observatør vi møtte formulerte det.

Hva er målet?Det spørsmålet som tvinger seg på, er hvordan Israels regjering ser for seg en framtid med trygghet for sine innbyggere? Skal de nasjonalistiske og fundamentalistiske kreftene som mener Vårherre har gitt jødene alt land fra Jordan-elven til havet, vinne fram? Vil det kunne bli en «stat for det jødiske folk», slik regjeringen krever anerkjennelse som, når halvparten av innbyggerne er palestinskere, kristne og muslimer? Eller vil det bli en apartheid-stat hvor palestinere og jøder behandles ulikt?

Observatører vi snakket med sier at fra 2014 av har israelske ledere legitimert rasistiske holdninger overfor palestinerne. Et eksempel er statsminister Netanyahu som sier at «vi lærer våre barn matematikk og vitenskap, palestinerne lærer sine barn å hate jøder».

Nå er det hele låst fast i to «rettigheter» etter internasjonale lov: Israels befolkning har rett til å forsvare seg, når Hamas skyter raketter fra Gaza. Men palestinerne har også en rett, til å bekjempe okkupanten.

Mens tiden uten engang håp om en fredsløsning går, utvides gapet mellom to folk som i tiår levde fredelig side om side, som naboer. Nå er kunnskapen om og innsikten i hverandres hverdag forvitret. Naboskap erstattet med fiendskap.

Det er en utvikling som ikke gir håp om en tryggere framtid, verken for israelere eller palestinere.

Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen