Mange kommuner kan gjøre raske strømtiltak om de får handlingsrom

Kommunen skal gi alle innbyggere tilgang på nødvendig infrastruktur. Det var derfor en naturlig oppgave for kommunene i forrige  århundre å starte jobben med å bygge ut energiproduksjon og strømkabler i og mellom bygd og by.

Kommune kommer av det latinske communis, som betyr felles. Nordmenn flest bidrar gjerne til felleskapet. Samtidig er vi avhengig av tillit og mandat til og ta aktiv del av styringa av samfunnet vårt.

Når Ap lanserte distriktsutvalgets arbeid «By og land, hand i hand» var tilgangen til internett en rettighet på lik linje med strøm en viktig milepæl. At vi nå er i en situasjon der kostanden på støm er i ferd med å bli så stor at den er vanskelig å bære for mange var da nokså fjernt.

For 130 år sidan ble de første lyspærene tent i Fredrikstad, Oslo og Hammerfest, og i mer enn 130 år har vi hatt kommunale og fylkeskommunale energiselskap. Det er noe av suksessen bak det velferds Norge vi kjenner til i dag.

Vi er utålmodige for å finne en løsning på priseksplosjon på strøm slik vi ser i dag. Men et varslet energiunderskudd har vi sett komme i takt med elektrifiseringen.

Det er ikke vi på lokalt og regionalt nivå som styrer energipolitikken og -infrastrukturen i dag.

Nettselskapene er styrt etter lover og forskrifter som pålegger de å reagere heller enn å agere. De har ikke mandat til å finne alternative løsninger, og se utviklingen i sammenheng. De er avgrensa til å ta hensyn til EN energibærer: strøm. I en ny utredning om elektrifisering av industrien ble det anbefalt elektrifisering av naturgasskjeler for industri som allerede produserer OG FAKLER egen biogass. Det er underlig.

Biogass er som kjent sirkulærøkonomi der avfall går til omdannelse til gass som vi kan bruke på lik linje med ordinær gass. Den er i tillegg fossilfri og bidrar derfor til et nullutslippsamfunn.

Østfold har mange gode eksempler på bruk og produksjon av biogass. Størstedelen av alle bussene fra østfold kollektivtrafikk gikk på biogass i sin tid med stor suksess.

Energiselskapene i hyttekommunene våre er fortvila over de store effekttoppene i utfartshelgene, men verken de eller kommunen har mandat til å pålegge utbygging av fjernvarme i store nye hyttefelt.

Heller ikke i områder der industrien sender store mengder spillvarme på sjøen kan de dyktige fagfolka i energiselskapene bruke kraftsystemkartleggingene til å vise hvordan energisystemet burde være skrudd sammen – De kan heller ramse opp bestillingene de har fått for strøm, og hvordan de med strømmskylapper på kan løse de mest akutte strømutfordringene. Kommunene og fylkeskommunene kunne, og burde være de som sørger for og få det energisamfunnet vi vil bo og leve i i framtida. ENERGISYSTEMANALYSER kan bli et godt middel på den vegen.

Alle norske kommuner bør kjenne til klimasmart midler initiert av staten. Norske kommuner og fylkeskommuner har gode og lett gjennomførbare planer som staten kan hjelpe til med å gjennomføre.

Da klimasats-ordninga til miljødirektoratet ble etablert, fikk kommunene den gulrota de trengte for å implementere klimadelen av klima- og energiplanen. Men energidelen, den har fortsatt stort potensiale. Fylkene og kommunene har verken fått mandat eller middel til å ta skikkelig tak i strømkrisa.

I klima Østfold, et samarbeid med kommunene i Østfold og fylkeskommunen har vi lenge arbeidet med klima og energi spørsmål i fylkeskommuner og kommuner, og den energisituasjonen vi står oppe i nå er både venta og varslet på lokalt og regionalt nivå. Staten har i over ti år pålagt kommuner og fylkeskommuner å lage klima- og energiplaner, med ambisiøse mål for energieffektivisering og ny fornybar energiproduksjon.

Dette er et arbeid som er tatt på største alvor og tusenvis av innbyggere, næringsliv og frivillighet har lagt ned tusenvis av arbeidstimer på å utarbeide disse planene.

Nå bør det virkelig gis ressurser nok til at planene kan iverksettes over hele landet!

Norske kommuner burde bli oppfordra i trange kommunebudsjett til å gi ekstra støtte til solceller, eller energieffektivisering. Det må sikres at innbyggerene også får mulighet til å få statlig støtte for energieffektivisering. De fleste land i Europa har etablert regionale energikontor som kan gi gode råd, utvikle og handtere støtteordninger, og initiere samarbeidsprosjekt.

I USA finnes det ordninger med stømbesparende tiltak som finansieres på strømregningene.

Vi er et ressurssterkt land, på en ressurssterk klode. Vi har mer enn nok fornybar energi, og all den teknologi vi måtte trenge for å både produsere og transportere den.

Enkle tiltak kan være:

Skifte til moderne vinduer og dører for å unngå trekk. Vedlikehold etterslepet er stort mange steder. Alle offentlige bygg bør vurderes om de kan ha stor nytte av solceller. Støtte til solceller vil avlaste energiunderskuddet betydelig.

I norske hjem kan det med fordel gis god opplæring i hva som er energieffektiviserende tiltak som varmepumpe, etterisolering. I klima Østfold har vi gode erfaring på delekultur. Her har vi over flere år hatt god energirådgivning som gjerne kan deles med flere.

Dette er enkle grep for moderne energieffektivisering og vil komme folk flest til gode.

Det er viktig å ikke sette landet i en krise med energiunderskudd som følge av elektrifiseringen.

I USA finnes det ordninger som gjør at gode system for energieffektivisering kan nedbetales via strømregningene.

I tillegg er det verdt å nevne at i vårt langstrakte land er skogen og kulturlandskapet i stadig behov for vedlikehold, og flere steder i Norge trenger skogen bedre forvaltning, og her finner vi mye god ved som med fordel bør kunne forvaltes slik at det kan benyttes til oppvarming.

Biogass er et godt alternativ til strøm og drivstoff. Det er sirkulærøkonomi i praksis!

Et godt tips er derfor: Ta statlige planretningsliner for energiplanlegging på alvor. Kommunene og fylkeskommunene har planene, og vi har den lokalkunnskapen som skal til for å sette de ut i live om vi får mandat og middel.

Det ligger tilgjengelig 12 milliarder som Enova ikke har klart å bruke, og send de ut i landet. Be fylkeskommunene om å bruke nettverkene sine; Klimapartnere, Klimasmart Landbruk og kommunale klimanettverk, og opprett regionale energikontor slik at alle, ikke bare de store og innovative, kan få tilgang på faglige energiråd og enkle støtteordninger.