Lik lønn for likeverdig arbeid?
I Norge har likestillingen kommet nokså langt. Vi ser allikevel at unge velger svært tradisjonelt når de skal bestemme seg for et yrke. Kvinner blir helsearbeidere og menn blir elektrikere og tømrere.
Grunnen til dette kan være at alle ungdommer som ikke begynner på studiespesialisering (allmennfag), må bestemme seg om framtidig yrke mens de fortsatt går på ungdomsskolen.
En undersøkelse blant 10.klassinger i Oslo viser at lønn og økonomi spiller mindre rolle enn kjønn ved valg av yrke. Når man er så ung som 15-16 år er mange i en sårbar alder, og det å «skille seg ut» eller gjøre annerledes valg kan virke vanskelig.
Internasjonal forskning viser også at unge i vestlige land velger yrke utifra individuelle ønsker, ikke hva samfunnet ønsker og trenger. Det vestlige idealet er å velge yrke basert på hva du er interessert i eller brenner for. Dette bygger også opp under tradisjonelle kjønnsdelte yrkesvalg.
En lokal Stortingsrepresentant sier at kvinner må ta andre yrkesvalg. Kvinner må velge utdanninger og jobber som er bedre betalt. Jeg synes ikke det løser noe. Må kvinner bli rørleggere eller ingeniører for å få ei lønn å leve av?
Nå skjer det heldigvis noe på området: «Menn i Helse» er et prosjekt for å omstille arbeidsledige menn med andre utdanninger til omsorgsyrker. Forhåpentligvis vil prosjektet få flere menn inn i helse- og omsorgssektoren, og vi vil få flere menn som ser verdien av den typen arbeid.
En tilleggsutfordring i helsesektoren er at svært mange jobber deltid. Noen jobber frivillig deltid, men de fleste er ufrivillig deltidsarbeidende. Med døgn- og helgearbeid skal det mange små stillingsbrøker til for å få dekket alle vaktene. Det er også et paradoks at noen «velger» å jobbe deltid fordi arbeidet er så fysisk krevende at man rett og slett ikke klarer å stå i full stilling. Da blir det vanskelig å få ei lønn å leve av.
SSB har satt tall på forskjellene i Norge; månedslønna for kvinner er i snitt 86 % av månedslønna til menn. De største forskjellene er i heltidsstillinger og blant de med høyere utdanning.
Det er ikke lik lønn for likt arbeid som er den største utfordringen, det er lik lønn for likeverdig arbeid som gjenstår å løse.
Sykepleiere av begge kjønn har samme lønn, det er ikke tema. Forskjellen består i at kvinnedominerte yrker tjener mindre enn mannsdominerte yrker med tilsvarende utdanning.
Likestillingsutfordringene knyttet til inntekt, makt og sosiale forskjeller tilsier et fortsatt fokus på kvinners situasjon i samfunnet. Et samfunn der folk diskrimineres eller der likestillingen er svak, er et samfunn som ikke utnytter de menneskelige ressursene. Dette gjelder uavhengig av kjønn, etnisitet eller alder.
Det er fortsatt noen kamper igjen å kjempe.
Inger-Lise Skartlien