Landbruket – en del av klimaløsningen

Skal vi løse klimautfordringene, så må løsningene være kunnskapsbaserte. Det er mange gode etiske og helsemessige grunner til å spise mindre kjøtt. Likevel kan det virke som om at stadig flere blir vegetarianere, veganere eller innfører en kjøttfri dag i uka fordi de tror at det reduserer klimautfordringene i verden. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det er viktig å sette seg inn i hvilken rolle norsk landbruk har i dette bildet.     

Klimarobust landbruk Som vi fikk erfare under tørken i sommer er norsk landbruk en av de første sektorene i norsk økonomi som føler klimaendringene på kroppen. Derfor har landbruket selv stor interesse av å drive et klimasmart og robust landbruk. Mange bønder har for eksempel gått over til bioenergi og solenergi fremfor diesel i produksjonen. Et mer klimasmart landbruk er derfor en del av løsningen. 

Men Norge har fra før av et mer klimavennlig landbruk sammenlignet med andre land. Norsk landbruk står for omlag 8 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Til sammenligning er utslipp fra landbruk i verden forøvrig på 14,5 prosent. Når man ser på andre bransjer har for eksempel olje og gass økt sine utslipp med over 80 prosent i Norge siden 1990 i Norge, samtidig som landbruket redusert sine utslipp med 5 prosent.

Fra landbruket er det klimagassene metan og lystgass som er de viktigste. Metan kommer fra omsetning av gress i vomma på kua, eller fra gjødsel. Mens lystgass stammer fra planteproduksjonen. Det forskes nå på å avle frem kyr som slipper ut mindre metan, men matproduksjon kan aldri foregå helt uten klimagassutslipp. Norske bønder oppveier dette i stor grad gjennom å binde karbon gjennom produksjonen. I dette bildet er det også viktig å huske på at vi i Norge har noen av verdens friskeste dyr med den laveste bruken av antibiotika i norsk landbruk. Det betyr at også dyrevelferden er bra. Det må også nevnes at norske husdyr gjør en formidabel jobb med å holde kulturlandskapet i hevd.

Kjøtt vs. planter I mange land er argumentene for å spise mindre kjøtt at man kan fø flere folk på det samme arealet med et plantebasert landbruk fremfor å fore opp dyr. Det er sant over store deler av verden, men Norge er i stor grad et fjell-land som baserer seg på grasproduksjon. Dette arealet egner seg ikke til å produsere noe annet og fordriver derfor ikke planter- Likevel er det en utfordring at 80 prosent av all korn i Norge går til dyreproduksjon fordi det ikke regnes som å være av spisekvalitet for mennesker. Her har vi et forbedringspotensial, men for at flere planter skal bli menneskemat må også forbrukerne være villig til for eksempel å spise rare grønnsaker og korn som spirer. 

For at vi skal klare å fø på flere folk i verden må verden produsere mer mat. Da må ikke minst Norge i større grad produsere mat til sin egen befolkning, og ikke overlate matproduksjonen til land som i fremtiden vil trenge maten selv. Dette blir spesielt ille når langreist mat i tillegg fører til økte klimagassutslipp.

Men også norsk landbruk har rom for forbedringer. Hovedproblemet med norsk landbruk (og norsk oppdrettsnæring) er i dag avhengigheten av importert kraftfor. Dette er gjerne soya fra Brasil, som kunne mettet mange munner og som bidrar til klimagassutslipp gjennom transport. For å bidra til et klimasikkert landbruk må arbeidet med å finne alternativer intensiveres. Mer gras må høstes i Norge og en mer klimarobust forproduksjon må utvikles for øvrig. I tillegg må arbeidet med å utvikle alternativ for prioriteres. Her er det store muligheter både i forhold til trebasert for og mer for fra algeproduksjon.   

Siv Henriette Jacobsen, A.

Varaordfører Østfold fylkeskommune