La regnbueflagget vaie i skolegårdene

Noe er i ferd med å skje i Europa. Og det er alvorlig.

I Ungarn har myndighetene nylig vedtatt grunnlovsendringer som direkte angriper skeives rettigheter. Pride-parader forbys. Det slås fast at det bare finnes to kjønn. Og folk som deltar på skeive arrangementer, kan overvåkes med ansiktsgjenkjenningsteknologi , som om kjærlighet og frihet skulle være en trussel mot samfunnet.

Dette skjer nå. I vår tid. I et europeisk land vi tidligere regnet som et demokrati på linje med oss selv.

Og vi må ikke være så naive å tro at vi er immune i Norge.

På KrFs landsmøte nylig skjedde noe som burde få varsellampene til å blinke hos oss alle. De vedtok at kun det norske, samiske og kvenske flagget skal tillates på offentlige skolers flaggstenger. Pride-flagget? Nei, det skal vekk.Med et pennestrøk vil de fjerne et av de viktigste symbolene for aksept, frihet og kjærlighet fra norske skolegårder.

La oss være helt ærlige her: Dette handler ikke om "nøytralitet", slik KrF påstår. Dette handler om å sende et signal. Et signal om at noen typer kjærlighet, noen former for identitet, ikke hører hjemme i skolegården. At de skal dyttes ut av fellesskapet. At de skal gjemmes bort.

Og la oss ikke late som om dette bare er en "symbolsak". Historien viser oss at undertrykkelse alltid starter med symbolene. Først tas flaggene ned. Så stilles spørsmål ved rettighetene. Så begynner frihetene å forvitre.Det som skjer i Ungarn, Polen og andre land i Europa, begynte også med "små" skritt. Små forbud. Små begrensninger. En lov her, en regulering der.Nå ser vi hvor det har endt.

Når KrF, et norsk parti, står på landsmøte og peker på Pride – kjærligheten, mangfoldet, friheten – som sin hovedfiende, er det et varsel vi ikke har råd til å ignorere.

For hvem er egentlig truet av et regnbueflagg i en skolegård? Ikke barna, som lærer å respektere hverandre. Ikke familiene, som ønsker at barna deres skal vokse opp i et samfunn som feirer forskjellighet. Nei, det er de som vil kontrollere, begrense og definere hva som er "riktig" kjærlighet og "riktig" identitet, som føler seg truet.

Og det bør vi aldri bøye oss for.

Å kjempe for retten til å flagge Pride på norske skoler handler om mer enn fargerike bannere. Det handler om hva slags samfunn vi vil være. Skal vi være et sted hvor alle kan være seg selv, uten frykt? Eller skal vi bli et samfunn som lar seg skremme til taushet av dem som frykter det som er annerledes?

Vi står ved et veiskille nå. Enten kjemper vi for friheten – høyt, tydelig og kompromissløst – eller så risikerer vi å våkne opp til et samfunn vi ikke lenger kjenner igjen.

La regnbueflagget vaie i skolegårdene. Ikke som en provokasjon, men som et løfte: At kjærlighet, mangfold og frihet alltid skal ha en plass i Norge.