KOMMUNEPENGER

Det ble ikke noe jubelrop eller trampeklapp når regjeringen la fram forslaget sitt til kommuneøkonomien for 2020, det var vel heller ikke ventet. Forslaget har fått en heller kjølig mottagelse hos flerparten av de som sitter midt i det, i by og kommunestyrene landet rundt.

Ordførere, kommunestyremedlemmer, bystyremedlemmer og for ikke å snakke om fylkestingsmedlemmer, fikk ikke noen begeistringsfølelse av dette forslaget.

 Vi snakker om de som sitter og styrer lokalsamfunnene våre, de som styrer regionalsamfunnene våre. Vi snakker om de som hver dag rundt om i landet må ta stilling til hvordan tjenestetilbudet til  innbyggere skal organiseres og ikke minst betales. Og det med betaling er et viktig punkt, og nei, penger er som kjent ikke alt, men de er nødvendige, i hvert fall så nødvendige at om man ikke har pengene må noe bort, eller gjøres mindre av, eller ikke innføres eller startes opp i det hele tatt.

Eller man kan forsøke å øke inntektene samtidig som man må kutte kostnader. Man må effektivisere driften. For det er på driftssiden de store utgiftene til en kommune ligger, velferdstjenestene som vi ønsker levert fra våre kommuner er ikke gratis, det har de aldri vært, det er ikke noe nytt.

Skolen skal ha lys, varme, lærere og administrasjonspersonale, sykehjemmene skal ha omsorgsarbeidere, sykepleiere, leger, renholdspersonale, kjøkkenpersonale og aktivitører.

Barnehagene skal ha førskolelærere, assistenter, leker, utearealer, inngjerdinger og ,lys og varme.

Så kommer kommunale grøntarealer og friområder, idrettshaller og idrettsanlegg som alle trenger en vaktmester eller to for nødvendig tilsyn og vedlikehold selv om frivilligheten innen idretten tar mye av både tilsynet og vedlikeholdet, må det være ansatte i teknisk etat for å holde oppsyn med eiendommene.

Og for ikke å glemme resten av hva en teknisk driftsavdeling i en kommune gjør, med vannrør og avløpsrør, med vannverk og med renseanlegg, med veivedlikehold og mye mer. 

Og noen kommuner, de har også ungdomsklubber som trenger voksenpersoner på kvelder og på helger.

Arbeiderpartiet anerkjenner denne kostnaden, derfor har vi varslet at vi mener man må legge på opp mot 3 milliarder mer til kommunene for 2020 enn det regjeringen vil gjøre. Arbeiderpartiet prioriterer kommuneøkonomien, fordi vi ser at det er der velferdstjenestene faktisk produseres. 

Arbeiderpartiet vil bygge sterke fellesskapsløsninger i velferdstjenestene våre, og da må vi gi våre lokalpolitikere en reel mulighet til å kunne gi kvalitet i tjenestene på sykehjemmene, i omsorgsboligene, på skolen, i barnehagene og ellers i de tjenestene som vi som innbyggere forventer at fungerer, hver dag, året rundt.

At regjeringspartiene ikke mener og prioriterer det samme for kommunene som Arbeiderpartiet, det er en ærlig sak, men når det store svaret på kommunenes utfordringer fra regjeringen hele tiden er at de kan effektivisere mer, at de har penger nok og at de må slutte å sløse, ja da har ikke regjeringen forstått eller sett de oppgavene og de utfordringene kommunene står ovenfor.

Arbeiderpartiet ønsker sterke felles velferdstjenester, det er når vi prioriterer fellesskapet og løfter fram like rettigheter og plikter vi kan bygge ennå mer velferd, det er på mange måter kommunene med sine tjenester som er med å legger grunnlaget for velferdssamfunnet.

Da er det ikke urimelig å bruke 3 milliarder mer på kommunene, det er fornuftig bruk av penger, det handler om å prioritere.

Stein Erik LauvåsStortingsrepresentantLeder Østfold Arbeiderparti