Kjære landsmøte!
I fjor lagde den tidligere fotballspilleren Mats Hansen en skikkelig landeplage kalt Sommerkroppen 2018. Budskapet var at alt kunne opereres.
I alt for lang tid har vi slitt med en annen landeplage. Fra et Blåblått band. I denne trioens landeplage er det ikke operasjon som løser alle problemer, men sentralisering. I fjor høst fikk de rekruttering. Men en korgutt gjorde ingen forskjell. Melodien er fortsatt den samme.
Sentralisering kan være nyttig, men ikke for enhver pris. Med den sentraliseringsiver som herjer landet, er utrykket «By og land, hand i hand», mer aktuelt enn på lenge. For oss som kommunepolitikere, er det viktig at det å stemme på oss også utgjør en forskjell. Arbeiderpartiet må være en garantist for at folk fortsatt kan leve trygt i sitt lokalmiljø.
Skal vi utvikle vår velstand, er vi avhengig av at alle lykkes. Med dagens politikk er det et klart mønster i hvem som vinner og hvem som taper. Vi må skape flere vinnere.
I landbruket har effektiviseringen vært stor, men landbruket kan ikke sentraliseres. Matjorda kan ikke flyttes til byen, den må dyrkes der den er. Og vi må ha folk på bygda til å gjøre jobben. Skal vi opprettholde levende bygder med gode tjenester, er det helt avgjørende at vi har en variert bruksstruktur. Vi må sørge for at det er rom for å være liten i et lokalsamfunn med arbeidsplasser for alle, og med god infrastruktur.
Markedskreftene spiller ikke på lag med bygda. Derfor må politikk være motkraften til sentralisering. Kommunereform, regionreform, NAV-reform og nærpolitireform er alle eksempler på det motsatte. Et inntektssystem som straffer kommuner som har valgt å stå alene er kanskje et enda bedre eksempel. Vil du ikke, så skal du.
Når lokale tilbud forsvinner blir terskelen høyest for de som trenger det mest. Kampen for distriktene er først og fremst en kamp for de som har minst.
Det er ikke alle som merker konsekvensene like godt når kommunesammenslåing fører til nedleggelse av det lokale sykehjemmet. Men når pårørende sitter uten bil og kollektivtilbudet mangler, er det en liten trøst at fagmiljøet har blitt mer robust.
Vår skepsis til sentralisering og reform, er et resultat av ønsket om å ta vare på alle. Du skal leve det livet du ønsker på det stedet du ønsker. Arbeiderpartiet må ta mål av seg til å være de som klarer å balansere forholdet mellom sentralisering og distriktspolitikk.
Distriktsutvalget peker på mange av de utfordringene vi står overfor, og gir et godt grunnlag for å løse dem. Det er vi som har de helhetlige løsningene og som sørger for at alle får ta del i både å skape verdier og å nyte godt av dem. Og med det grunnlaget føler jeg meg trygg på at jeg har Arbeiderpartiet i ryggen når vi til høsten skal vinne valget i landsbruksbygda Rakkestad.