Jobb nr 1 er å få folk tilbake i jobb

Krisen landet nå står i viser styrken ved et samfunn med små forskjeller, høy tillit mellom folk og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Det har gjort oss bedre rustet til å håndtere det økonomiske tilbakeslaget landet nå opplever. Vi løser de store oppgavene i fellesskap, heller enn at hver enkelt blir overlatt til seg selv.

Da samfunnet måtte stenge ned, ble mer enn 300.000 permittert. Selv om en del nå er tilbake i jobb, vil flere enn før vil være uten jobb også til neste år. Norges Bank anslår en ledighet på 3,8 prosent neste år. Med unntak av koronakrisen, må man gå 15 år tilbake i tid for å finne en så høy arbeidsledighet. Dette vil ha store konsekvenser, både for enkeltpersoner og deres familier, men også for landets evne til verdiskaping og fordeling.

Derfor er vå aller viktigste oppgave nå å få de permitterte og ledige i jobb igjen. Jo lenger folk går ledige og permitterte, jo vanskeligere blir det å få ledigheten ned igjen. Det viser erfaringen fra tidligere ledighetskriser.

Arbeiderpartiets bidrag inn i forhandlingene i Stortinget om krisepakkene har særlig handlet om å gi krisepakkene en tydeligere sosial profil. Det ble raskt tydelig etter nedstengningen av landet at arbeidstakere med lav inntekt og lav utdanning ble hardest rammet. I den første krisepakken var det derfor nødvendig å sørge for bedre inntektssikring for utsatte grupper, både lavtlønnede, foreldre med barn som var syke eller i karantene, selvstendige næringsdrivende og permitterte lærlinger. I den neste bidro vi til at det ble tatt i brukt sterke virkemidler, blant annet nedsatt arbeidsgiveravgift, og målrettede pengebevilgninger for at bedrifter med en sunn økonomi skulle ha en reell sjanse til å klare seg gjennom krisen.

Gjennom hele krisehåndteringen har Arbeiderpartiet lagt vekt på det ikke kan bli slik at kostnadene ved krisen skal sosialiseres, men gevinstene blir privatisert. Det innebærer at det ikke er sosialt rettferdig om fellesskapet tar kostnadene ved tap og økonomisk nedtur, men at gevinstene havner i private lommer.

Det er nettopp for å sikre tillit og små økonomiske forskjeller at vi trenger både et sterkt sikkerhetsnett som sikrer folks inntekt, men også klare krav til bedrifter som mottar statlig støtte. Slik møter vi krisen med solidaritet, samtidig som vi stopper fallet i økonomien og legger grunnlaget for en rask tilbakehenting. Hvordan krisen håndteres nå, har stor betydning for hvilket samfunn vi blir på sikt.

Regjeringens politikk gjennom syv statsbudsjett har svekket grunnlaget vi hadde for å møte en helsekrise som går over i en økonomisk krise. Helsevesenet og kommunene har vært underfinansiert og fellesskapets inntekter svekket gjennom store skattekutt med en usosial profil.

Ingen av regjeringens krisepakker har vært rettet mot sosial rettferdighet for utsatte arbeidstakere eller alminnelige familier. Den første krisepakken var heller ikke forankret hos, eller drøftet med, arbeidstakernes organisasjoner i forkant av fremleggelsen, bare arbeidsgiversiden.

I forbindelse med Stortingets forhandlinger om krisepakkene har høyrepartiene vist stor uvilje mot å legge klare begrensninger på utbytter, bonuser og lederlønninger.

Vi mener statens penger skal gå til å sikre arbeidsplasser, også etter krisen, og ikke være en direkte pengegave til eiere. Store investorer tjener store penger i gode tider, da må de også ta tap når krisene kommer. Oslo Børs har hatt nær kontinuerlig vekst siden finanskrisen, og er per juni 2020 nesten tilbake på fjorårsnivå. Til sammenligning har de med minst fra før nesten ikke opplevd reallønnsvekst de siste ti årene.

Sterk motkonjunkturpolitikk i krisetidDet fortsatt er betydelig usikkerhet til utviklingen i norsk økonomi i tiden fremover. Koronapandemien har slått sterkt inn i alle land. Oljeprisen falt kraftig og den økonomiske nedturen hos våre handelspartnere bidrar til å svekke norsk økonomi. Usikkerhet hos private aktører fører ofte til at det er tryggest å vente med å investere. Den som ser an situasjonen får mer informasjon og kan gjøre bedre valg en gang i framtiden. Slik er det ikke for staten. Å vente med handling er å utsette problemet. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi, spesielt i arbeidsmarkedet.

Krisen vi nå opplever er ekstraordinær. Den skyhøye ledigheten vi nå har, kombinert med betydelig usikkerhet om utviklingen i internasjonal økonomi, tilsier at det er forsvarlig og nødvendig å bruke mer oljepenger for å få fart på norsk økonomi og ledigheten ned.  Derfor har vi foreslått en økt innsats i kampen mot korona med 11,4 mrd. kroner sammenlignet med det regjeringspartiene og FrP ble enige om.

Arbeiderpartiets alternative budsjetter siden 2013 og at partiet samlet sett har ønsket å bevilge 14 mrd. kroner mindre i uttak fra Statens Pensjonsfond Utland enn sittende regjering. Å utvise moderasjon og økonomisk ansvarlighet i gode tider er avgjørende for å kunne bruke mer i dårlige tider.

Stein Erik LauvåsElise Bjørnebekk- WaagenSvein Roald Hansen