Jeg har bestemt meg for at dette ikke skal være noen pekefinger-innlegg,

men heller som et velmenende forbrukerråd om noe som har potensiale til å løfte Arbeiderpartiet til neste generasjon. Et slags Arbeiderparti 2.0 kan vi kalle det.

på talerstolen

Som lokalpolitiker føles det ofte, både i møte med mennesker og i sammenheng med valg, at politikken som drives sentralt og politikken som drives lokalt, eksisterer på to helt forskjellige planeter. 

Gapet mellom lokalpolitikk og sentralpolitikk er Arbeiderpartiets «Missing Link».

Vi har store muligheter i vår organisasjon til å skape en bred felles politisk plattform, uavhengig om du kommer fra en liten eller en stor kommune. Og det handler kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon. Løsningen er, kjære venner, at Arbeiderpartiet trenger å snakke sammen - ofte. Vi er nødt til å få kommunisert, og vi er nødt til å vite, hva som til enhver tid rører seg på grasrota!

Lag et rom til kommunikasjon. Lag et apparat hvor to-veis-kommunikasjon kan brukes daglig, ukentlig eller månedlig. Og la oss nå for all del kalle den felles plattformen «Kommunepolitikk», og heller koble alle de andre gode sakene vi fronter inn mot den overskriften. Kommunepolitikk er noe vi alle forholder oss til daglig, og som vil være utslagsgivende for å oppnå det fellesskapet vi ønsker oss, på den brede plattformen vi ønsker oss. 

Til sist ønsker jeg å si at jeg er meget stolt av å være medlem av et parti bestående av tusenvis av mennesker som sier: «Jeg jobber aktivt for at jeg skal få mindre, slik at mange andre skal få mer».