Ingen plast i Oslofjorden!

Oslofjorden står i en særstilling langs kysten. Området er Norges befolkningsmessige og næringsmessige tyngdepunkt, og samtidig landets desidert viktigste fritidsområde, med rike natur- og kulturverdier. Utviklingen har over lang tid ført til nedbygging og gjentetting av verdifulle arealer langs kysten. Fjorden er også utsatt for betydelig forurensning og forsøpling og er sterkt belastet.  I dag er det ingen som har et helhetlig forvaltningsansvar for fjorden. Det finnes heller ingen helhetlig plan for forvaltning men det skal det nå ryddes opp i.

I forbindelse med utviklingen av en slik plan bør det drøftes på hvilken måte Oslofjorden kan være en pilot på nulltoleranse mot marin forsøpling. Dette kan gjøres både gjennom ordninger med kystlotteri og støtte til andre som rensker strendene, og med konkrete tiltak som sikrer nulltoleranse for lokale utslipp av plast. For det haster.

Mange fikk seg en vekker ved funnet av en hval med magen full av plast. Dette problemet er ventet å eskalere dramatisk. Nesten daglig får vi nyheter om nye problemer med plast som invaderer og fyller havrommet på stadig nye måter og før eller senere ender opp i maten vi spiser – og i oss. Det er funnet plast i fire av fem blåskjell langs Norskekysten. Blant de verste fylkene var Østfold. Vi har også fått vite at vannet i springen til 100 000 nordmenn kan være forurenset av små plastbiter. Hvert år havner åtte millioner tonn plastavfall i verdenshavene. Det antas at mengdene vil doble seg i 2030 og firedoble seg i 2050. Vi mennesker må endre plastbruken vår om vi skal klare å hindre at det innen 2050 er mer plast enn fisk i havet.

Men vi kan alle gjøre noe mer enn å være bekymret, og da kan Oslofjorden være et godt sted å intensivere innsatsen. Selv om marin forsøpling og mikroplast er et internasjonalt problem, er det viktig å innføre nasjonale og regionale forbud og vedtak. Disse setter en standard som andre kan følge. De bidrar også til å redusere mengden plast i havet, og det må jo være målet.

Det aller viktigste vi kan gjøre for å redusere plast i havet er å sikre at plast ikke kommer på avveie. 80 prosent av alle plasten i havet kommer fra land. Det er mye hver og en av oss kan gjøre for å redusere problemet, men enda mer kan gjøres om arbeidet settes i system. Vi må bruke mindre plast og vi må etablere ordninger som sikrer at all plast som brukes blir resirkulert.  I tillegg må vi redusere produksjon av mikroplast som går inn i næringskjeden. Den største kilden til mikrolast er vanlig plast som blir brutt ned i havet. Det kan vi forhindre med støtte til og organisering av strandrydding i hele Oslofjorden. En annen viktig kilde til mikroplast er gummigranulat fra idrettsanlegg. Det må ikke gis støtte til flere slik anlegg og det må etableres ordninger for å fange opp avrenning fra eksisterende anlegg. Andre tiltak som bør drøftes er gratis levering av marint avfall for fiskere og at produsenter og importører av emballasje får et større ansvar for å finansiere opprydding av forsøpling av emballasje og hindre at det oppstår samt at kommunene kan vedta bøter i forsøplingssaker. I tillegg er det viktig å samarbeide med næringslivet, frivilligheten og barn og unge. Det er viktig både å bevisstgjøre befolkningen på problemet og å gi dem troen på at de kan gjøre noe med det.

Når forvaltningsplanen for Oslofjorden er utarbeidet er det ekstremt viktig at den ikke legges i en skuff men at oppgaven for den aktive dag-til dag forvaltningen ages operasjonaliseres og settes i system. De ny fylkene langs fjorden bør sammen med Oslo få et særskilt oppdrag for å kunne utføre denne rollen. Men samarbeidet mellom Miljødirektoratet og andre myndigheter på marin forsøpling må også forsterkes. Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har alle en rolle i arbeidet, og andre offentlige etater kan også være aktuelle. Gjennom et tett samarbeid og kraftfulle tiltak bør en null-visjon for marin forsøpling i Oslofjorden være innen rekkevidde.

Siv Henriette Jacobsen, Arbeiderpartiet

Fylkesvaraordfører Østfold.