Hva gjør vi med IS-barna og mødrene?
av: Svein Roald Hansen Tidligere stortingsrepresentant for Østfold Arbeiderparti
Det sitter fire norske kvinner med fire barn i Al-Hol-leiren i Syria. To av kvinnene skal ha bedt om hjelp til å komme hjem, de to andre ikke. Regjeringens holdning har vært at vi ikke henter hjem de som har reist ut og sluttet seg til IS. Men én mor med to barn (moren er dømt til tre og et halvt års fengsel for å ha støttet IS) og ytterligere 6 foreldreløse barn er hentet hjem.
Våre naboland ser annerledes på det. Sverige har aktivt hentet hjem 32 barn og 12 kvinner, Finland 23 barn og 7 kvinner og Danmark 14 barn og 3 kvinner. Deres argument for å ta disse menneskene hjem, er at jo lenger barna må leve i leirens elendighet, jo større er faren for at de radikaliseres og kommer hjem senere en gang som tikkende terrorbomber.
En dansk kommisjon som besøkte leiren og undersøkte barna og fant symptomer på angst for adskillelse fra mor og søsken, angst om natten ved høye lyder og synet av soldater, tristhet, rastløshet og manglende konsentrasjon og underernæring. Når den forrige regjeringen hentet hjem den ene kvinnen, var begrunnelsen nettopp helsetilstanden for ett av barna.
Som vi husker, førte det at den ene kvinnen og hennes to barn ble hentet hjem, til at Fremskrittspartiet gikk ut av Regjeringen Solberg i protest. Det gjenspeiler den politiske spenningen i problemstillingen. Hvor ligger folkemeningen i dette spørsmålet? Ingen er neppe uenige i at barna, de kan vi hente hjem. Derfor var det ikke noe ramaskrik når de foreldreløse barna ble tatt hjem. Men vi kan ikke ta barna fra foreldrene med tvang, hvis mødrene ikke vil sende dem fra seg.
Derfor er det mødrene som reise ned og sluttet seg til IS det handler om (barnas fedre er omkommet). To har altså bedt om hjelp til å komme hjem, ifølge Aftenposten (7.12). De vil bli tiltalt og straffet om de blir funnet skyldig i å ha sluttet seg til og støttet IS om og når de kommer hjem. To skal ikke ha bedt om slik hjelp.
Det som er uomtvistelig, er at hvis de selv tar seg til Norge eller en norsk representasjon i utlandet, er Norge forpliktet til å slippe dem inn. De og barna er norsk statsborgere og mer de rettigheter det medfører.
Bør vi gjøre som våre naboland, aktivt hente hjem de mødrene som ber om hjelp til å komme ut av leiren og deres barn, før skadene barna pådrar seg i leirene er uopprettelige?
Kjør debatt.