Hva EØS-utvalget kan si oss

Skal vi diskutere vårt forhold til EU-samarbeidet, også medlemskap, er det særlig to elementer i EØS-utvalgets mandat som vil gi oss viktige premisser. Det ene er erfaringene Storbritannia nå gjør ved å gå ut av det indre marked og stå utenfor med en handelsavtale. Det andre er måten politikk- og regelverksutformingen i EU har endret seg og hva bruken av byråer (direktorater) betyr for EØS-avtalens struktur. Dette vil gi godt grunnlag å vurdere EØS-avtalens fordel framfor en handelsavtale for eksportnæringer og innbyggere, og EØS-avtalens bærekraft i lys av utviklingen i EU-samarbeidet.

            Da britene stemte ja til å forlate EU-samarbeidet, gledet de seg stort de som ønsker å erstatte EØS med en handelsavtale. Nå skulle vi endelig få se at en bedre avtale enn EØS var mulig. Uten at de ville definere «bedre» for hva og for hvem. Det vil jo være en viktig premiss for vurderingen.

Det tok britene seks år og et statsministerskifte å få på plass en handels- og samarbeidsavtale, selv om de hevdet dette var en «ovnsklar» avtale som kunne forhandles på en ettermiddag. Avtalen er ennå ikke fullt ut iverksatt. Britene har for fjerde gang utsatt å innføre grensekontrollen på importen fra EU-landene, dels fordi de ikke har fått systemene på plass, dels fordi de ser at grensekontrollen betyr kostnader og forsinkelser.  

Problemene med Nord-Irland, som skal forbli i det indre marked for varer for å unngå grensekontroll mot Irland, er ennå ikke løst. Men det kan vi i denne sammenheng se bort fra fordi vi ikke vil ha tilsvarende utfordringer om vi skulle forlate det indre marked.

            Så langt er virkningen på britisk økonomi av brexit klart negativ. Eksporten til EU-landene er ned 14%. Ulike analysemiljøer beregner at britene får laveste økonomisk vekst av G7-landene. Tenketanken UK in Changing Europe har beregnet at brexit alene har økt matvareprisene med 6%. Den negative virkningen på BNP av brexit, beregnes til å være større enn virkningene av korona-pandemien.

Overgangen fra å være i det indre marked, til en handelsavtale innebærer nye handelsbarrierer, tollsjekk, sjekk av opprinnelsesregler, bevis på at varene tilfredsstiller regelverket osv, osv. Det har særlig rammet mindre bedrifter. Mange gir opp det europeiske markedet på grunn av papirarbeidet grensekontrollen medfører. Andre etablerer avdelinger i et EU-land og distribuerer derfra.

Så langt kan selv ikke  regjeringen peke på noen av de fordelene det å gå ut av EU-samarbeidet og det indre marked skulle gi britene og britisk økonomi. Regjeringen har til og med utnevnt en egen minister for «brexit-muligheter og effektivisering av regjeringen», Jacob Rees-Mogg. Det første han gjorde var å be folk om innspill gjennom et helsides intervju i avisa Sun. Han trengte hjelp til å lete etter oppsidene, selv om han før avstemmingen hevdet at maten ville bli 20% billigere.

Regjeringens EØS-utvalg skal gjennom de erfaringene britene nå gjør ved at britisk næringsliv ikke lenger kan operere i det indre marked som et hjemmemarked. Null grensekontroll og fri bevegelse av tjeneste (og personer) er erstattet med handelshindringer som grensekontroll, kvalitetskontroller osv. Ting som tar tid og koster penger. Endringen rammer særlig tjenestesektoren, fordi eksport av tjenester i stor grad også krever fri bevegelse av arbeidskraft og det sikrer ikke britenes handelavtale.

Dette ville være den situasjonen norsk næringsliv vil komme i, om vi erstattet EØS-avtalen med en handelsavtale. Derfor blir utvalgets analyser en viktig premiss for en kommende Europa-debatt.

Kjernen i forskjellen er å være innenfor eller utenfor det indre marked. Dermed vil påstander om at Norge «sikkert får en bedre avtale» enn britene være tøvete. Det finnes ingen annen type avtale som gjør oss til medlem i det indre marked, enn den vi har. Og EU-medlemskap.

Erfaringene britene har gjort så langt, peker ganske entydig mot at dette slett ikke er en «bedre avtale» enn EØS. Hvis det er eksportnæringenes interesse man snakker om. Og det er jo kjernen i en handelsavtale og i EØS-avtalen.

I tillegg kommer de muligheter og rettigheter britene har mistet i EU og EØS-landene. Nå må de f eks ha visum om de skal oppholde seg i ferieboligen i Spania ut over 180 dager.

EØS-avtalens struktur

Gjennom de siste 25 årene har EU endret arbeidsmåte. Nå lages det brede, omfattende politiske programmer med overordnede politiske målsettinger og tilhørende tiltak og reguleringer som skal bringe landene til målet. Et eksempel er «Fit for 55», en bredt anlagt klimaplan for å kutte klimautslippene. Et annet er de fire energipakkene. Utfordringene for EØS-avtalen med slike brede programmer, er at noen tiltak og reguleringer vil være innenfor EØS-avtalen og implementeres i avtalen. Andre vil ligge utenfor og noen i en gråsone.

            I tillegg har EU opprettet en rekke byråer (direktorater) som får ansvar for å gjennomføre og overvåke politikken på sine felt. Norge får stort sett muligheten for å delta i byråenes styre, men ikke alltid. Mer utfordrende er det at enkelte byråer få myndighet til å ilegge bøter om direktivene følges. Hvis dette gjelder juridiske enheter i landene, vil det være i strid med grunnloven å gi slik myndighet til organer Norge ikke er med i, og det er vi ikke når vi ikke er EU-medlem.

            Så langt har disse utfordringene blitt løst ved at overvåkings- og straffeansvaret er lagt til ESA. Men det går nok en grense for hvor omfattende oppgaver det er mulig å legge til ESA.

            Her vil EØS-utvalgets analyser være viktige og vil kunne si noe om EØS-avtalens struktur er bærekraftig gitt den utviklingen vi ser i EUs måte å utvikle felles politikk på. Blir to-pilar-strukturen i EØS-avtalen overbelastet, er det ikke andre alternativer enn medlemskap igjen.

 Svein Roald Hansen

Tidligere stortingsrepresentant (Ap) og leder av EFTA-parlamentarikerkomiteen