Høstens tristeste budsjettlekkasje

Statistisk skal det være noen på hver eneste skole og i hver eneste barnehage. Allikevel går mange av disse barna «under radaren» og blir ikke fanget opp. Skal vi oppdage mer, må vi tørre å bry oss, og ikke alltid tro det beste om folk. Som voksne har vi et ansvar for å engasjere oss i også naboens barn.  Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak.

Det er tilsynelatende en tverrpolitisk enighet om at de mest sårbare barna må prioriteres, men dessverre gir ikke dette utslag i penger i statsbudsjettet. Regjeringen har røpet at de gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep styrker feltet med 67 millioner kroner. I fjor fulgte det med 54 millioner kroner.

I et statsbudsjett er dette dessverre ikke penger som rekker langt. Da opptrappingsplanen ble fremmet, var det store forventninger om en forpliktende budsjettprioritering.  Andre opptrappingsplaner har vært viktige verktøy for å løfte et område over tid.

Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse ble det bevilget over 6 milliarder over 10 år.  Årets prioritering er en liten symbolsk sum i nasjonal målestokk. Budsjettlekkasjer pleier å være positive saker som viser en reell satsing på et område. Dette må sies å være høstens tristeste budsjettlekkasje. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep er til liten nytte hvis det ikke følger med nødvendige midler. Flere organisasjoner har tidligere pekt på store mangler ved opptrappingsplanen, og nå viser det seg at den får liten prioritet i satsbudsjettet.

Skal flere bli oppdaget, må alle som jobber med barn og unge ha kompetanse til å vite hva de skal se etter, og tiltakene må settes inn raskt. Barneombudets rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes» avdekker store hull i oppfølgingstilbudet til barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Sammen må vi gjøre mer for de meste sårbare barna.

Barn som har opplevd vold og overgrep skal ikke oppleve at deres sak ikke blir prioritert. Politiet må ha kompetanse på slike saker, og nok folk på jobb.

Høyres ambisjoner er prisverdige, men når det ikke følger med tilstrekkelige midler, holder det ikke. Tomme ord hjelper ingen.

Elise Bjørnebekk-Waagen

Stortingsrepresentant, Ap