Homo er fortsatt det mest brukte skjellsordet i skolegården. Derfor er det helt på sin plass at skolene støtter opp om Pride.

Skolen er ikke verdinøytral. Den skal stå opp for mangfold, likeverd og toleranse. 

Selv om skolene selv kan velge om de vil delta, har initiativet skapt debatt. Blant annet sier en lærer til NRK at «barn ikke har forutsetninger for å forstå innholdet i Pride», og at «skolen ikke skal pushe ideologier».

Pride handler om retten til å være seg selv, og til å elske hvem man vil. Jeg tror barn forstår hvorfor det er feil at noen mobbes eller diskrimineres for den de er eller den de liker. Jeg tror også barn godt forstår at det er bra at samfunnet skal inkludere alle, og at det er dumt å gjøre forskjell på folk.

Lenge aksepterte ikke samfunnet vårt skeiv kjærlighet. Det er faktisk ikke lengre enn 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Homofili ble sett på som en sykdom, en synd og en ordensforstyrrelse.  

Den gamle straffeloven hadde store og alvorlige konsekvenser: Mange skeive ble utsatt for hets, vold og stigmatisering. Enda flere ble påført et liv i skam. 119 mennesker ble dømt for sin kjærlighet.

Tidligere i vår beklaget statsminister Jonas Gahr Støre til landets skeive på vegne av det offisielle Norge. At så mange fikk kjærlighetslivet sitt kriminalisert og straffet skulle aldri ha skjedd.

Arbeiderpartiet har tatt kampen for partnerskapsloven, som i 1993 ga to personer av samme kjønn rett til å registrere partnerskap. Vi innførte i 2009 felles ekteskapslov som gjør at lesbiske og homofile par juridisk sett er likestilt med heterofile, og vi stemte for å innlemme kjønnsidentitet i straffeloven, som bidrar til å verne transpersoner mot hatkriminalitet og hatefulle ytringer.

Heldigvis finnes ikke paragraf 213 lengre. Samtidig har skeive fortsatt dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen; psykisk uhelse er mer utbredt og selvmordstallene er høyere.

Vi har med andre ord store uløste utfordringer når det gjelder skeives levekår i Norge. Det er det viktig å ta med når vi diskuterer skolens mulige deltakelse i Pride-markeringer rundt om i landet.

For i bunn og grunn handler det om at skolen skal være et sted der både barn og voksne har det godt, blir sett og inkludert i fellesskapet. Av erfaring vet vi at skeive er en elevgruppe som kan få det tøft på skolen uten lærere som viser støtte og anerkjennelse for situasjonen deres.

Alle barn skal fra de er små vite at det er akseptert for den de er. Der spiller skolen en helt vesentlig rolle. Pride-markeringen er en fin anledning for skolene til å sette fokus på kjønns- og seksualitetsmangfold. Men ikke minst er det en anledning for lærerne til å vise elevene sine at det er greit å være skeiv.

Slik kan vi bidra til at færre skeive opplever ensomhet og psykiske problemer gjennom livet. Og vise at norsk skole er for alle barn – samme hvem de blir forelsket i.

Elise Bjørnebekk-Waagen