Helseplagene vi ikke ser

Korona-pandemien rammer oss på mange måter gjennom snart et år hvor hverdagen er kraftig endret for mange. Barn og unge har mistet fritidsaktiviteter og fellesskap på skoler og universiteter. Mange voksne har måttet være på hjemmekontor, og mistet fellesskapet på arbeidsplasser.     

Det som nå kommer til syne, er de psykiske plager den nye hverdagen skaper. Mange barn, unge og voksne er rammet. Vi har tall på hvor mange som er innlagt på sykehus med koronasmittet, hvor mange som er på intensivbehandling. 

Vi har ikke presise tall på hva som skjer på den psykiske helsefronten, men det er grunn til uro.Folkehelseinstituttet sier at flere sliter. Psykologer, de som jobber i BUP, de som snakker om behovet for en psykososial beredskap møte med det vi nå ser advarer om situasjonen. Det meldes om ungdom med spiseforstyrrelser, flere varsler om selvmord, vold i nære relasjoner. 

 Det er sprengt kapasitet i behandlingsapparatet. Vi hører nå om folk som må prioritere bort de nest sykeste for å kunne prioritere de som har aller størst problemer. Derfor trenger vi et krafttiltak også innen psykiatrien. 

Vi foreslo 230 millioner til lavterskeltilbud innen psykiatrien i kommunene da Stortinget behandlet krisepakka mot pandemien tirsdag (23.2).  Dessverre fikk det ikke flertall. 

Mangel på aktivitetsmuligheter har bidratt til utfordringene med psykiske plager. Derfor er det viktig å gi frivilligheten, idrettslagene og andre tilbud til barn og unge, større muligheter til å få i gang aktivitetene igjen når restriksjonene nå lettes. 

I krisepakka som Stortinget behandlet tirsdag (23.2) foreslo vi derfor en ekstraordinær satsing på 100 millioner til for å få i gang en raskere utbygging og oppgradering av idrettsanlegg. Der er viktig, også for folkehelsen.

Svein Roald HansenStortingsrepresentant for Ap