Freden kvinner kjemper for, og krigen de rammes av

8. mars er den internasjonale kvinnedagen. En dag hvor man verden over markerer hvor langt vi har kommet for at alle skal ha like rettigheter og muligheter, men også en dag for å belyse at urett fortsatt skjer. Selv om man har kommet langt, er det ingen land i verden som har oppnådd full likestilling. Det vitner til at det fortsatt er behov for systematisk arbeid på flere områder for at et mer inkluderende og rettferdig samfunn.

Norge har en høy grad av likestilling sammenlignet med mange andre land. Som nyfødt i dette landet vil du ha foreldre som har mulighet til å ta foreldrepermisjon, tenkt for å gi en trygg start på livet preget av omsorg og kjærlighet.  Når du vokser opp har vi barnehager, skoler og skolefritidsordninger som gode arenaer for mestring og utvikling, slik at begge foresatte kan delta aktivt i arbeidslivet og bidra økonomisk. Dette er også likestillingssaker, og for Arbeiderpartiet er det viktig med en sterk offentlig sektor som leverer gode tjenester som betyr noe for folk og for de vi er mest glad i.

Likestilling kommer ikke av seg selv, det er noe man må arbeide for skal skje. Man bør ha en felles situasjonsforståelse, definere hovedmål, og mindre delmål underveis slik at man kan se status på den innsatsen man legger ned. Det er i alle fall slik Regjeringen har valgt å gjøre det, når de i begynnelsen av desember 2025 fremmet sin strategi for likestilling mellom kvinner og menn.

Arbeiderpartiets fem hovedmål:

1. Økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv
2. Færre kjønnsdelte utdanningsvalg
3. Et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og netthets
4. Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
5. Bedre helse for kvinner og menn
6. Et godt virkemiddelapparat for likestilling

Hele strategien er på 100 sider, og ettersom årets hovedparole har fokus på kvinnehelse, sykelønn og arbeid vil jeg rose AP-regjeringen for å ha fokus på viktigheten av økonomisk selvstendighet og et likestilt arbeidsliv. Økonomisk uavhengighet handler om å kunne leve et fritt liv, ta selvstendige valg, og ikke kontrolleres av andre. Økonomisk frihet for menn og kvinner er en forutsetning for et mer likestilt samfunn.

Det er flere delmål som skal nås for at vi oppnår hovedmålet, men et godt skritt på veien er å få bukt med deltidsstillingene i offentlig og privat virksomhet. Å da tenker jeg først og fremst på den ufrivillige deltiden som finner sted, ikke de som velger den selv.

FN har satt temaet “Rettigheter. Rettferdighet. Handling. For ALLE kvinner og jenter.” for 2026. Globalt har kvinner bare 64 prosent av de juridiske rettighetene menn har. Svakere rettigheter innen arbeid, økonomi, bevegelsesfrihet, eiendom og familie gjør kvinner spesielt sårbare. Derfor må vi fjerne diskriminerende lover, styrke rettsvesen og endre holdninger som holder kvinner tilbake. Det er også viktig å huske at rettigheter ikke nødvendigvis gjelder for evig tid.

Historien viser at fremskritt kan reverseres, noe den amerikanske forfatteren Susan Faludi advarte om allerede på 90‑tallet i klassikeren Det store tilbakeslaget. Hun beskrev hvordan perioder med økt likestilling ofte møtes med motreaksjoner som forsøker å skyve kvinner tilbake i mer tradisjonelle roller. Dessverre fikk hun rett. I vår tid har vi sett tilbakeskritt, som da USAs høyesterett fjernet den føderale retten til selvbestemt abort i 2022, eller når land som Ungarn aktivt svekker kvinners rettigheter, begrenser reproduktive rettigheter og strammer inn på likestillingspolitikk. Dette viser hvor sårbare fremskrittene kan være, og hvorfor kampen for likestilling må føres hver eneste dag.

Men kampen om rettigheter og rettferdighet på systemnivå står i sterk kontrast til det som utspiller seg i verden i dag. Nylig ble en jenteskole i Iran utsatt for et bomberegn. 165 små skolepiker mistet livet. Angrep på skoler er et alvorlig brudd på folkeretten, og uansett hva ledere hevder for å legitimere handlingene, kan ingen mål helliggjøre slike midler. Det er en blodig påminnelse om at krigen har uskyldige ofre i alle land. Krig og katastrofer diskriminerer ikke.

Krig rammer ulikt. Kvinner mister tilgang til helsehjelp, utdanning og inntekt. De tvinges på flukt med barn på armen. Og de utsettes for seksualisert vold brukt som våpen, noe FN og forskningsmiljøer som NUPI har dokumentert grundig. I krig blir kvinnens kropp en del av slagmarken.

Krig har historisk vært dominert av menn. Likevel viser historien at kvinner har spilt avgjørende roller i fredsarbeid. Flere kvinnelige fredsprisvinnere som Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia, Malala Yousafzai som kjemper for jenters rett til utdanning, og den iranske menneskerettighetsforkjemperen Narges Mohammadi. Kvinner som har vist lederskap som bygger fellesskap, demokrati og motstandskraft i møte med vold og undertrykking. Disse kvinnene minner oss om at kvinner ikke bare er ofre i krig, men også pådrivere for fred. Samtidig handler ikke likestilling om å sette kjønn opp mot hverandre, men om å sikre at alle har like muligheter til å leve gode liv. Friheten til å velge. Og det er nettopp dette Arbeiderpartiet kjemper for: frihet, likhet og solidaritet.