Forskjellene øker, regjeringen dytter på
Debatten i Stortinget tirsdag, var denne sesjonens viktigste debatt. Det er dokumentert at forskjellene øker.
De som tjener minst har fått det trangere. De som tjener mest, får det stadig romsligere. Derfor la Arbeiderpartiet fram 83 konkrete forslag på tvers av mange politikkområder, som vil bidra til mindre forskjeller.
Kreftene som trekker i retning av større forskjeller, er mange og sterke. Og regjeringen dytter på, i retning av større forskjeller. Den gir størst skattelettelser til de som tjener mest og har mest. De kutter i ytelsene til de som trenger støtte fra ulike ytelser. Dette til tross for at også regjeringspartiene hevder det er viktig at forskjellene er små i et land. Små bygger fellesskap, bidrar til høy tillit, er bra for økonomien og for omstillingsevnen.
Det er flere tunge trender som bidrar til at forskjellene øker. Vil et samfunn med små forskjeller må kreftene som trekker mot økende forskjeller møtes med politikk. Ikke politikk som forsterker trendene, men som kan motvirke og dempe dem.
Skattepolitikken er ett eksempel. Et annet er lønnsdannelsen. Helt siden 1970-tallet har kapitaleiernes andel av verdiskapningen økt. På bekostning av lønnstakerne. Også i Norge, ser vi trenden, men mindre enn i andre land. Motkraften har ligger i vår måte å organisere lønnsdannelsen på og vårt tre-parts samarbeid.
Også på dette området ser vi at regjeringens politikk svekker denne motkraften. En høy organisasjonsgrad er en nøkkel i trepartssamarbeidet. Regjeringen «anerkjenner det uorganiserte» og svekker insentivene til å organiserer seg gjennom å fryse fast fradraget for kontingenten. Arbeiderpartiet vil doble det.
Fremskrittspartiet har vært en høyrøstet målbærer at sterkere individuell lønnsdannelse og Siv Jensen bygde hele landsmøtetalen sin rundt at «den norske modellen sto i veien for det norske folk» i 2013.
Å svekke fagbevegelsen har alltid vært et mål for høyrepartiene. Fordi det vil svekke den politiske motkraften mot høyresidens løsninger på samfunnsoppgavene. Det vil svekke arbeidstakernes innflytelse og stemme i samfunnsdebatten. Da blir det større som for kapitalen. Skjev fordeling av inntekt og kapital handler ikke bare om penger. Det handler selvsagt også om makt.
Arbeiderpartiet mener en sterk fagbevegelse er en forutsetning for den norske modellen, selve grunnlaget for et samfunn med små forskjeller og store muligheter for alle.
Svein Roald HansenStortingsrepresentant for Østfold Arbeiderparti