Fellesskapets betydning i en krisetid

Koronapandemien rammer oss. Mange er blitt alvorlig syke. Mange døde. Over 300.000 permitterte fra jobben og usikre på når og om de kan komme tilbake.

En helsearbeider går i sykehusgangene. Foto: Øivind Haug

Heldige er vi som kan bevilge et par hundre milliarder på ulike tiltak for å hjelpe til slik at folk og bedrifter kan komme seg noenlunde helberget gjennom krisa.

Men ikke alle bedrifter vil kunne reddes. I flere bransjer avhenger framtiden av hvordan våre vaner endres. Når tør vi oppsøke kinosaler og konsertlokaler igjen, selv om helsemyndigheter sier det er trygt nok nå? Kommer de utenlandske turistene tilbake allerede neste år? Reiser vi til sydligere strøk som før, når Frankrike, Italia, Spania åpner opp? Hvem bestiller cruise neste år? Eller holder vi oss innaskjærs noen ferier?

Vi kan bevilge mer penger til å framskynde vei- og jernbaneutbygging og sikre jobber i entreprenør- og byggebransjen. Men vi kan ikke bevilge oss til at flere utlendinger legger sommerferien til Norge. Vi kan sørge for at folk som er permittert eller ledige, får bedre kompensasjons enn før. Men velger folk å handle på nett framfor i butikkene, vil det bli færre jobber i disse butikkene.

Poenget er, når vi skal få fart i økonomien igjen, er det viktig å ha dette perspektivet for øye: Noen vil være rammet hardere og lenger enn andre. Det er stor fare for at det vil gi økte forskjeller, altså ny fart på en utvikling vi har sett en stund. Men som til nå har vært drevet fram av høyrepolitikken.

Nå må det satses massivt på å de de som ble permittert og ledige på grunn av pandemien, tilbake i jobb. Også de som ikke får muligheten til å gå tilbake til jobben de mistet. Utdanning, omskolering er ett virkemiddel. Nyskapning og entreprenørskap et annet.

Den kanskje viktigste lærdommen er denne: Land – som vårt – med et sterk stat hvor vi løser viktige oppgaver i fellesskap, klarer seg bedre gjennom slike kriser enn land hvor folk stort sett overlates til seg selv, som i USA. Det er her politikken virkelig viser at den kan gjøre en forskjell for enkeltmennesket.

Og – etter de massive hjelpepakkene overfor næringslivet, kan vi slippe å høre NHO nevne formuesskatten. Den er ikke problemet. Den er en del av løsningen for et spleiselag der de som har mest å bidra med, nettopp gjør det.

Svein Roald Hansen

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet