Et todelt helsevesen
Gode tilbud til alle innen helse og omsorg er en av våre viktigste felles oppgaver fremover. Mange er redd for at vi i fremtiden ikke skal få den behandlingen vi har behov for i det offentlige helsevesenet. Det er det god grunn til.
Politikerne i Norge må snart ta et valg. Enten må vi akseptere at det er forskjeller i helsetilbudet avhengig av folks lommebok, ellers så må det satses mer på det offentlige. Likevel er det ikke penger alene som avgjør om pasienter får tilgang på viktig behandling. Det handler like mye om politisk vilje til å sikre gode offentlige tilbud. På flere områder ser vi nå at den viljen ikke er til stede.
Kreftbehandling. Det todelte helsevesenet har vi lenge sett konturene av innen kreftmedisinen. Til enhver tid hver tid hatt en viss andel kreftpasienter som ikke kan tilbys den best dokumenterte behandlingen innenfor det offentlige. Når det da samtidig foreligger et privat tilbud, og vi har en kjøpesterk befolkning, så velger flere private løsninger.
Det er ikke er tilgangen på legemidler som er problemet, men et manglende offentlig tilbud. Langvarige prisforhandlinger er en av hovedårsakene til en systematisk forsinkelse i å ta nye medikamenter i offentlig bruk.
Et todelt helsevesen og sosial ulikhet i helse er en negativ spiral som forsterker hverandre. Dette er en alarmerende utvikling som krever tverrpolitisk oppmerksomhet. Vi har dessverre allerede fått et todelt helsevesen. Beviset er hvordan kreftpasienter i dag kan betale for behandling hos Aleris og andre lignende aktører, som er bedre enn det som tilbys av det offentlige.
Norge er langt tregere enn våre nordiske naboer når det kommer til å kjøpe inn medisiner som er blitt offentlig godkjent i Europa. ofte ser vi at Sverige, Danmark og Finland får kreftmedisiner på markedet før oss. Det er viktig å huske på at tid er en avgjørende faktor for mange av disse pasientene. De har ikke tid til å vente.
Kliniske studier. En god måte å sikre flere pasienter tilgang på viktig medisin er å øke antall forsøk eller såkalte kliniske studier. Det er derfor et mål om at disse derfor bør økes. Likevel har antall pasienter i industrifinansierte kliniske studier i Norge gått kraftig ned de siste årene. I 2003 deltok 16 000 norske pasienter i industri-finansierte kliniske studier. Tilsvarende tall for 2016 var 5 000.
Pasienter som deltar i industrifinansierte studier får behandling av høyere kvalitet og får tilgang på ny og ofte bedre behandling i gjennomsnitt ca. 6 år før den kommer ut på markedet. Pasientene får også bedre behandling i form av tettere oppfølging, med flere og lengre konsultasjoner. Gitt disse positive effektene for pasienter og samfunn er det beklagelig at stadig færre pasienter i Norge får muligheten til å delta i kliniske studier. Her har regjeringen sviktet.
Siv Henriette Jacobsen
Stortingsrepresentant Østfold Arbeiderparti.