EØS og alternativene

Regjeringen skal «gjennomføres en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU». Alternativene eksisterer, men kunnskapen om dem er begrenset så en utredning kan være fruktbar. 

Først om vurderingen fra EØS-samarbeidet de siste ti årene, altså siden Europautredningen, kolossen på 999 sider kalt «Utenfor og innenfor». Det er nyttig, fordi det er skjedd ganske mye i EU-samarbeidet gjennom disse årene, som virker inn på oss gjennom EØS og reiser utfordringer for avtalens struktur og virkemåte. 

En utfordring er EUs økende bruk av brede, horisontale politikk-initiativ som kombinerer store investeringsfond, konkrete tiltak og justering av regelverk på ulike områder, for å understøtte veien til målene. Klima-politikken gjennom «Fit for 55»  er siste eksempel. Politiske målsettinger om utslippskutt, finansieringsmekanismer og etter hvert konkrete tiltak. Vår utfordring er at slike brede, horisontale grep reiser spørsmål om hva som vil ligge innenfor EØS-avtalen og hva er utenfor? Hva vil vi være forpliktet til å implementere, hva kan vi tenke oss å være med på og hva vil vi unngå? Her må vi oppnå enighet om grensedragningene, de tre EFTA-landene oss i mellom og så med EU. 

I eksemplet klimapolitikken har vi løst det med en egen avtale med EU. Vi melder oss rett og slett inn i EUs klimapolitikk, forankret i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter, og da blir spørsmålet om hva som er innenfor og utenfor EØS-avtalens juridiske rammer, ikke så vesentlig, kanskje. 

Men denne utviklingen bør analyseres i den kommende utredning. Den bør vurdere om to-pilar-strukturen er robust nok til å håndtere vår deltakelse i den europeiske integrasjonen når det ikke bare er enkeltdirektiver og forordninger som skal håndteres, men store, brede politikkområder det må tas stilling til.

Det andre trekket som ble berørt i forrige utredning, er bruken av byråene til å passe på at reglene følges. Det er det ikke blitt mindre av, men mer.  Forrige utredning foreslo en pragmatisk justering  av grunnloven for å klargjøre den juridiske balansegangen vi nå bedrifter mellom lite og ikke lite inngripende. Det har ingen turt å ta tak i. 

Foreløpig har vi håndtert det ved å utvide ESAs oppgaver. Det er mulig det fortsatt er en farbar vei, men da må ESA få tilstrekkelig med ressurser, ellers blir det krevende. 

Så skal det sees på erfaringene «nærstående land utenfor EU» har med sine avtaler. Det er vel først og fremst snakk om Sveits med sine 120-avtaler som dekker bare deler av det indre marked. Sveits er altså litt som oss, med i EUs indre marked på de områder avtalene dekker og må følge samme regelverk som oss på angjeldende områder. Avtalene har ikke samme dynamikk som EØS-avtalen og EU vil ikke utvide avtalen til nye områder, uten at det etableres en overbyggende struktur a la EØS-avtalens.

Så er det Storbritannia med sin ferske handelsavtale ikke lenger er med i det indre marked og ikke er forpliktet på de kjente «fire friheter».  Britene har forøvrig ikke fullt ut implementert avtalen, så hvordan den fullt ut vil virke for britiske næringsliv kan det bli krevende å få vurdert for utvalget.

Er det flere «nærstående land»? Tja, Canada har en av de nyeste handelsavtalen med EU av land utenfor Europa. NATO-allierte Tyrkia er i tollunion med EU, men det er det vel ikke engang den heftigste EØS-motstander som ser som et fornuftig alternativ?

Jeg tror det vil være nyttig å få denne kunnskapen på bordet. Vi som er trygge på at EØS-avtalen kommer best ut, om det er eksportnæringenes interesser som er viktigst, vil trolig få gode argumenter på bordet. Vi får bare håper at de som ivrer for å få en vurdering av andre typer avtaler, vil studere og ta inn over seg svarene som gis. Erfaringene fra forrige rapport i så henseende, kan lede hen til pessimismer. Men man kan jo håpe.

I mellomtiden kan de som er engasjerte studere NUPI-utredning om sjømatnæringen og Europa. Det er jo en av våre viktigste eksportnæringer.