Ernæring på liv og død
Mange eldre lider av feil- og underernæring. Riktig ernæring er faktisk et spørsmål om liv og død. Likevel nekter regjeringa å ta inn over seg alvoret og sier nei til å utvikle en egen strategi på ernæring.
Det er avgjørende viktig å se på ernæring som en del av behandlingen, både på sykehjem og på sykehus. Eldre som er underernærte får lettere sykdommer og dør lettere enn andre. Hele 60 prosent dør i løpet av det første året etter sykehusinnleggelse. En undersøkelse av behandlingstilbudet for underernæring viser at Norge er på jumboplass, både når det gjelder kartlegging av feil- og underernæring og på behandling av underernærte. Slik kan vi ikke ha det.
På tross av denne alvorlige situasjonen vil regjeringa ikke utvikle en egen strategi for å få bukt med underernæring. Eldreministeren og de fremste representantene for regjeringspartiene på Stortinget behandler ernæring som et persilleblad som pynter på behandlingen og ikke som et alvorlig spørsmål som kan bety liv eller død for veldig syke mennesker.
Regjeringa viser til at den kommende stortingsmeldingen om eldrepolitikk og bygger opp forventningene til melinga - «Leve hele livet» bygges høyere og høyere opp, men det er grunn til å tro at stortingsmeldingen ikke kommer til å levere. Den går allerede under forskjellige navn, som inspirasjonskatalog og tankekart, og statsråden selv kalte den en kokebok.
Dersom man skal jobbe med ernæring, og dersom man skal få bedre kosthold, er det selvfølgelig viktig med en god kokebok. Men det aller viktigste er handlinger – det aller viktigste er midler til å kjøpe inn råvarer, slik at man kan få god ernæring av det. Dersom man kun skal koke suppe på en spiker, blir det ikke mye bedring på dette området.
Jeg oppfatter at regjeringa fraskriver seg ansvaret for tiltak, for prioritering og for konkrete midler som kan bedre situasjonen. Ikke nok med det: Man peker på at ting er trivelige, koselige, hyggelige – man tar ikke på alvor det faglige i dette. Man tar ikke på alvor at folk faktisk dør av underernæring i dag. Man tar ikke på alvor at halvparten av dem som utskrives fra sykehus, er i en ernæringsmessig risikosone, og at det er hovedgrunnen til at folk blir re-innlagt. Dårlig ernæring er dramatisk for den enkelte, men det koster også samfunnet millioner av kroner, og bør ses i sammenheng med gode faglige råd med tiltak innenfor tannhelse, med lovendringer og med øremerkede budsjettmidler.
Det er viktig å ha tiltro til den enkelte og det er viktig å ha tiltro til kommunene, men hverken kommunene eller sykehusene kan trylle. Dersom regjeringa vil bedre situasjonen, må det konkrete forslag til. Det må budsjettmidler til og det må handling til. Dersom ikke dette kommer på plass, er det ingen grunn til å tro at det blir bedre. Det er grunn til å tro at regjeringens kokebok ender med et mageplask, men at det ikke blir et bedre mageinnhold for den enkelte eldre, og at tilstanden ikke blir bedre med hensyn til hvor mange som dør av mangelfull ernæring.
Siv Henriette Jacobsen
Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet, Østfold