En av ti unge uten jobb – uakseptabelt!
I dag er i det overkant av 9% av ungdom i Norge som står uten jobb. Folkens, det er nesten en av ti unge. Og det er problematisk. Det er problematisk for den enkelte som må stå opp hver dag uten å ha en jobb å gå til. Det er problematisk for de som ikke vet om de har råd til å betale regningene som kommer i postkassa.
Det er problematisk for alle de som ikke får planlagt fremtiden sin. Alle de unge som ikke får etablert seg på boligmarkedet og som ikke får skapt seg en trygg fremtid.
Men det er også problematisk for samfunnet som risikerer at de unge faller helt ut og ikke klarer å komme seg tilbake.
Dette må være en av de viktigste sakene for arbeiderpartiet i valgkampen og når vi kommer i regjering.
I tillegg til at vi ikke har klart å skape nok jobber eller gi ungdom utdanning, er det også enkelte ordninger som gjør det vanskeligere å få ungdom ut i jobb.
En av disse er arbeidsavklaringspenger.
Denne ordningen sikrer deg inntekt i perioder hvor du går uten jobb. Selv om ordningen har gode intensjoner er det helt klart at veldig mange ungdommer ikke har fått den hjelpen de trenger, fordi de har blitt gående i systemet for lenge.
I dag er ordningen slik at man får arbeidsavklaringspenger opp til 4 år.
For mange av dere godt voksne mennesker som sitter i salen her i dag, høres kanskje ikke 4 år så mye ut, og i den store sammenhengen er det kanskje ikke det.
Men kjære landsmøte, jeg er bare 20 år. Og jeg kan love dere at 4 år, det er ufattelig lenge når man er så ung som det jeg er. 4 år er altfor lenge for unge mennesker å gå på arbeidsavklaringspenger.
Og i dag er det 29 tusen unge mennesker under 29 år som går på denne ordningen.
Derfor mener jeg det er både riktig og viktig å redusere denne ordningen til to år for mennesker født etter 1990. Og samtidig sørge for gode unntaksordninger for a sikre forsvarlig behandling av personer med langsiktige helseutfordringer
Det er bedre å bruke disse midlene på å styrke NAV ung og sikre unge mennesker en jobbgaranti, istedenfor å holde de i systemet lengre enn nødvendig.
For Arbeiderpariet så skal arbeid, utdanning og muligheter være hovedregelen, ikke unntaket.
Tapte år i arbeidslivet er aldri bra, hverken for den enkelte eller for samfunnet.
Derfor ønsker jeg å styrke begge Aene i arbeidsavklaringspenger. Flere inn i arbeid, raskere avklaring.