Det koster å være (kar) kvinne!

Dette innlegget er først og fremst et utløp for egen frustrasjon, men er også stilet til deg som er kvinne og har kjent på en gryende urett. Det kan jo være at andre også kjenner seg igjen i de kommende refleksjonene, det er i så fall et skritt i riktig retning. Dette innlegget er også en meningsytring, det er ikke nødvendigvis representativt for partiet i sin helhet – og består av en blanding av blodig alvor og en klype humor. Nøkkelingrediensene etter min mening for både gode innlegg og grepa kvinner.

OK – hvis du fortsatt leser videre skal jeg si hvorfor jeg er forbanna. Det er rett og slett fordi det virker forbanna urettferdig å være kvinne. Ja, jeg kan skape liv som i seg selv er fantastisk flott (og vondt). Men hvorfor skal alt knyttet til mitt kjønn være så dyrt og hvorfor forskes det så lite på kvinnehelse?

Arbeiderpartiet snakket i valgkampen om nå er det vanlige folks tur. Kvinner utgjør 50 prosent av befolkningen på denne kloden så vi inngår vel i det «vanlige», og Arbeiderpartiet har historisk sett vært best på likestilling. Så da er det kanskje vår tur?

For å dra noen linjer om det helt vanlige kvinneliv og kvinners helse, kan jeg bruke meg selv som eksempel. Jeg ser meg selv som relativt gjennomsnittlig statistisk sett. Har en gjennomsnittlig utdannelse og inntekt, har to barn, to hunder, to katter, én mann (det holder med 1 mann, partall er fint ellers), har de samme sykdommene som landslaget når det kommer til luftveier, har normal BMI som svinger litt som årstidene, og har som mange andre kvinner noen bekymringer knyttet til egen helse.

Jeg har egentlig ikke kjent meg som en karakteristisk rødstrømpe, mer en rosa sokk. Men det er noen ting knyttet til det å ha livmor som gjør meg forbanna!

Arbeid. Jeg irriterer meg over at kvinner tjener mindre enn menn som skaper en skjevhet i muligheter. Gjennomsnittlig inntekt i 2019 for kvinner var 397 500 mens det for menn var 567 400 kr.

Kvinner «velger» yrker som vi tjener mindre i sies det – men ut fra yrkesrelaterte skader og sykemeldinger kan de vel ikke være lettere? Det kan jo også være at man velger yrker ut fra det man er egnet til, og at mange kvinner er gode på å vise for eksempel omsorg. Kvinner velger tunge og tøffe yrker og det går på helsa løs. Lenge har ufrivillig deltid vært en utfordring for kvinner. Arbeid flere steder ofte kombinert med ugunstige vakter er ikke lett å kombinere med et familieliv, og det er økonomisk krevende. I disse dager ligger det forslag til endringer i arbeidsmiljøloven – styrking av retten til heltid. Hvor man legger til rette for at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i arbeidslivet. La oss håpe at dette ikke bare er ord, men at det blir en endring til det bedre.

Jeg husker for 10 år siden når jeg spurte hvorfor min nyansatte kollega fikk mer lønn enn mer tross av at jeg hadde høyere utdanning. Det var grunnet markedsverdi fikk jeg til svar. Det var dagen jeg så min verdi, sluttet og fant en ny jobb. Vi burde bli flinkere til å se vår egen markedsverdi. Så se din verdi, og krev din lønn!

Prevensjon. Jeg irriterer meg over at jeg må betale store summer for å få langtidsvirkende prevensjon. Det koster ca. 1700 kroner å få satt inn en spiral. Jeg har råd til det. Men hva med alle de kvinner som ikke har råd til dette og velger å «hoppe av i svingen», for at mannen «ikke vil bruke kondom» (dette kunne i selv kunne fått en hel avhandling)?

Til de som ikke har råd til langtidsvirkende prevensjon kan jeg banne på at det ikke frister å skrive i sosialhjelp søknaden «søker penger til spiral slik at jeg kan ha sex uten å få unger», det går da grenser på hva man må søke om og dokumentere selv til NAV. Prevensjon burde være gratis til de som har forplantet seg og bidratt til vekst, ikke bare til man er 22 år og statistisk sett er ferdig med utdannelse. Både Erna og Jonas vil at vi skal ha flere barn, men det krever at man har evner å ta vare på de barna man setter til verden. Det er ikke bare det å føde, men oppfostre som er krevende.

Barsel Ja og så har vi selve fødselen. Nå er vi i den situasjonen at kvinner føler seg presset ut av fødeavdelingen før de er klare for det, fordi det er rett og slett ikke plass til de. Det som er det mest sårbare og dyrebare i livet skal vi fort inn og presse ut. Vi må investere i de nyfødte og sikre at mor (og far) er best rustet for barseltiden. Med alle bleier, bæsj, knipeøvelser, diskusjoner, barseltårer, vanskelige tanker og følelser som herjer post partum. Sykehusene vakler, og fødeavdelingene må kutte. Sånn kan vi ikke ha det, det er fare for liv og helse og vi må agere. Fødeenhetene må få de midlene som kreves for å gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Ta grep Kjerkol!

Kvinnehelse. Vi må forske mer på kvinnehelse. Det er et trist skue at så mange kvinner skal ha smerter og plager gjennom livet, uten at samfunnet snur seg etter løsninger. Kvinners helse er både underkommunisert og underfinansiert. Hadde det vært menn som hadde fått en underlivsprolaps etter fødsel, hormonell ubalanse som påvirker vekt og hårvekst eller kroniske smerter månedlig … Hadde det vært forsket på, og det hadde blitt funnet løsninger.

Det trengs mer forskning, bedre behandlingstilbud og økt kunnskap. Arbeiderpartiet har lovet en sterkere satsing på kvinnehelse. Og gjennom større åpenhet skal vi bidra til å bryte ned tabuer og sørge for å gjøre noe med sykdommene som tar fra kvinner både livskvalitet og arbeidsevne.

Varer og tjenester: Hvorfor koster det mer for forbruksvarer og tjenester som kvinne? Deodorant, barberhøvler, Shampo, hårklipp etc. Før var uføreforsikring opptil 85 % dyrere for du var kvinne, men man har heldigvis kommet et godt stykke på dette området takket være EU- direktivet som satt at kjønn ikke kunne være en avgjørende faktor i beregning av risiko.

Dumme kommentarer. Jeg satt nylig i et møte hvor jeg sa jeg skulle være borte fra tirsdag til fredag i forbindelse med jobb. Den første kommentaren jeg fikk var fra han jeg kan omtale som «mann 70»; Hva med barna? Vel mine barn er i den situasjonen at de har to forsørgere, og en haug med besteforeldre som ivrer etter å hjelpe og få hverdagen til å gå rundt. Men å forklare dette til «mann 70» får oss ingen vei. Jeg vil heller takke min «mann 40» som bretter opp ermene og gjør sin del, og til besteforeldre som får familielivet til å glitt mer knirkefritt.

At jeg som mor er borte i forbindelse med jobb eller tillitsoppgaver i 2022 er ikke uvanlig. Men jeg registrerer at man har en vei å gå når det kommer til å bryte det berømte glasstaket! Likestilling har fortsatt et stykke å gå. Kvinner tjener mindre og har større utgifter. Og når man i tillegg får kommentarer som legger bånd på karriere, atferd og frihet blir det en umulig kabal å legge. Korta går ikke opp og man sitter igjen med dårlig samvittighet for å ikke strekke til.  

Men utrykket «nød lærer naken kvinne å spinne» har lært meg at man bør bruke energien sin konstruktivt. Jeg vil bruke mitt Arbeiderparti for å få fokus rettet på kvinnen – og muligheter. Likestilling er ikke et enkeltstående prosjekt, det er en vedvarende kamp der Arbeiderpartiet alltid har gått i front.

Ingen partier kan konkurrere når likestillingspartiet Arbeiderpartiet er på sitt beste.