Det gjøres mye bra

Leder for Østfoldbenken på Stortinget, Stein Erik Lauvås (Ap), opplevde møtet som godt.

– Både de tillitsvalgte og ledelsen ga oss nyttig informasjon for å få overblikk over hva som er de bakenforliggende problemene, sier Lauvås.

Ifølge ham er det både vilje og evne blant ansatte og hos ledelsen for å gjøre en god jobb.

– Det må vi ha som bakteppe: Det gjøres mye bra ved Sykehuset Østfold. Men når det er sagt, har det vært mye bråk i det siste som vi ønsker å finne årsakene til.

– Slik jeg oppfatter det, kan problemene fordeles på tre–fire områder.

For det første mener Lauvås at det under møtet ble helt klart at akuttmottaket er for lite og må bygges ut for at det skal kunne utføre oppgavene som er pålagt nå og i tiden fremover.

– En utvidelse av akuttmottaket vil løse noen av problemene på Kalnes, sier han.

Problem nummer to henger Lauvås på bemanningsutfordringene.

– Sykehuset Østfold er nytt og et pilotsykehus. De har blant annet valgt å organisere sengepostene med ensengsrom. Hvis man velger en slik organisering, må ledelsen ta høyde for at det krever mer bemanning og økte kostnader, sier han.

Det planlegges bygging av flere nye sykehus rundt om i landet. De fleste bruker Kalnes som modell.

– Hvis også de planlegger ensengsrom, mener du de må ha dette i bakhodet?

– Ja. At ensengsrom har en høyere kostnad i form av mer bemanning og krever større areal, må planleggerne være klar over, sier han.

Et annen utfordring med nye bygg, er ifølge Lauvås, at «alle» ansatte er nye. I tillegg er det godt kjent at nye teknologiske løsninger ikke nødvendigvis er operative fra dag én og trenger en innkjøringsfase.

– Fagfolk med mange års erfaring blir nye i nytt bygg de ikke kjenner. Driftsbudsjettene bør gjenspeile at innkjøringsfaser er krever økt bemanning og koster penger – mange penger.

Det tredje problemet han mener å ha identifisert ved Sykehuset Østfold, gjelder konsultasjoner og driftsmidler.

– Ja, vi skal effektivisere. Ja, vi skal ta i bruk teknologiske løsninger og jobbe smartere. Men når antallet konsultasjoner på et sykehus økes vesentlig, vil antallet pasienter som skal til konsultasjoner, på et tidspunkt bety økte kostnader.

Dette er et område Lauvås mener verken den lokale sykehusledelsen eller de ansatte kan gjøre stort med.

– Problemet handler om rammevilkårene til sykehuset, og at de ikke er fullfinansierte i forhold til alle oppgavene de gjør. Har sykehuset fått 100 kroner i rammetilskudd, kan de ikke bruke 102 kroner, sier han.

Han mener det går en grense for hvor fort de ansatte kan løpe.