Deponi for farlig avfall

Interpellasjonsdebatt 3. mars 2020

Grunnen er at aksjeverdien i disse selskapene varierer stort sett i takt med oljeprisen. Ved en varig nedgang i oljeprisen, vil disse aksjene bli mindre verd. Dette er altså en forsikring mot oljeprisrisikoen i pensjonsfondet.
Det er Norges Bank som forvalter pensjonsfondet, som foreslo dette. Bakgrunnen er at vår felles samlede formue et sterkt eksponert mot oljeprisen fordi så stor del av formuen er knyttet til olje. Den største delen, anslagsvis 6000 milliarder ligger fortsatt i bakken i olje og gass som er funnet eller som vi antar kan finnes. Deler av pensjonsfondet er investert i aksjeselskaper hvis verdi varierer ganske sterkt med oljeprisen, opp eller ned.
Ved at pensjonsfondet velger andre typer selskaper, demper vi derved formuens eksponering mot varierende oljepris. De som beregner slik, antar det vil øke avkastningen og verdien av pensjonsfondet merkbart over tid.
Nå foreslår regjeringen at fondet kvitter seg med aksjene i oljeselskaper som leter etter og produserer olje og gass. Det er noen mindre enn forslaget fra Norges Bank. Fondet vil fortsatt eie aksjer i store oljeselskaper, selskaper om ikke bare pumper opp olje, men raffinerer og selger til forbruker. Selskaper som også begynner å gå inn i fornybar energi som sol og vind.
Når pensjonsfondet går ut av oppstrøms oljeselskaper er altså begrunnelsen finansiell. Mange mener det også vil ha en klimaside. Den er i så fall mer begrenset. Da er forslaget om å be Norges Bank foreta en klimarisiko av pensjonsfondets investeringer. Det står Arbeiderpartiet helhjertet bak.
Som en av verdens største investorer kan pensjonsfondet virkelig påvirke store, internasjonale selskaper til å vurdere sin egen aktivitet i lys av den klimarisiko de må forholde seg til. Det kan gi mange spennende og viktige endringer i selskapenes aktiviteter for å dempe den risiko de løper om vi ikke lykkes i å endre produksjon og forbruk og stanse oppvarmingen av kloden.

Svein Roald Hansen
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Interpellasjonsdebatt 3. mars 2020

Spørsmål:

Else-May Norderhus (A): Regjeringen har siden 2013 satt i gang en prosess for å finne en løsning for nytt deponi for uorganisk farlig avfall i Norge. Dagens tilbud ligger på Langøya og har kapasitet til videre deponitilbud frem til 2024. Fra da av er deponiet på Langøya fullt og skal rehabiliteres og tilbakeføres til et friluftsområde på 800 mål. Behandlingskapasiteten for uorganisk farlig avfall er avhengig av nyetablering av behandlingsløsninger. Dette er uomtvistelig slått fast både av Miljødirektoratet og av industrien selv. Dessverre er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til nytt behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall i Norge. Til tross for at spørsmålet har blitt diskutert og utredet i en årrekke, har regjeringen ikke greid å komme fram til en løsning for industrien så langt. Arbeidsplasser og bedrifter står på spill fordi regjeringen skaper uforutsigbarhet for næringslivets muligheter til å få håndtert avfallet. Hva gjør statsråden for å løse denne utfordringen, hvordan ser skissen til en løsning ut, og hvor raskt vil regjeringen nå lande denne situasjonen?

President

Plassering av deponi for farlig avfall vil alltid være en krevende sak.

Det er lett å mobilisere lokal motstand. Enten grunnlaget er faglig og saklig eller ikke. Det har vi sett i denne saken. Det alternative som Miljødirektoratet har vurdert å være godt egnet som nytt deponi for farlig avfall, synes lagt bort på grunn av lokal uro og motstand.

Jeg vet ikke hva departementet mente de skulle få ut av ekspertutvalget som ble satt ned, all den stund regjeringens fagorgan, Miljødirektoratet hadde gjort en vurdering.

Men det er der vi nå er.

President,

Tross det statsråden sier om at saken har høy prioritet, er jeg bekymret for at regjeringen ikke tar inn over seg hvor kort tid det er til et konkret og realistisk alternativ til Langøya må besluttes.Fire år kan være lang tid i politikken, president, men ikke i næringslivet som vil være avhengig av en løsning. Ikke bare en løsning om et sted, men hvor de tekniske løsningene er utprøvd. Logistikken er på plass.

Kronos Titan – som i denne kjeden er en nøkkelbedrift med sin tynnsyre - peker på i sitt høringssvar til ekspertutvalget, at en alternativ løsning må være ferdig testet og operativ i løpet av 2023. Bedriften minner regjeringen om at det er tidkrevende tekniske og markedsmessige vurderinger, prosessdesign, søknader, høringsrunder og godkjenning av myndighetene.

Slike ting tar tid.Manglende avklaring skaper usikkerhet for de som leverer – og som for Kronos Titan – usikkerhet hos deres kunder om de f eks kan forsyne sine kunder med jernsulfat til kloakkrensing.

Jeg er selvsagt ekstra bekymret for framtida til Kronos Titan. 170 arbeidsplasser i Fredrikstad og 230 arbeidsplasser i Titania-gruva.

Eierne er tydelig på at uten en bærekraft løsning for tynnsyra, så er ikke videre drift i Fredrikstad mulig.

Dette er ikke en tom trussel, president, Selskapets bedrift i Leverkusen som har benyttet en annen og mer kostbar metode i behandlingen av tynnsyra, er besluttet nedlagt på grunn av for dårlig økonomi.Men, om bekymringen for disse 400 arbeidsplassene ikke er tilstrekkelig for at regjeringen skal sette fortgang i arbeidet med en løsning, berører dette langt flere bedrifter og avfallsanleggDet er 17 energigjenvinningsanlegg som leverer flyve-aske til Langøya. Som ufarliggjøres med tynnsyre fra Kronos Titan.Avfall Norge roper varsko. Næringspolitisk direktør Cecilie Lind sier til Fredriksstad Blad (20.1.20) at uten tilstrekkelig deponikapasitet for flyge-aske må energigjenvinningsanleggene stoppe mottak av avfall i løpet av 1 til 2 uker.Avfall Norge skriver i sitt høringssvar til ekspertutvalget at det vil påvirke avfallsinn-samlingen fra nær sagt alle husholdninger og bedrifter i hele landet i løpet av kort tid. Mangel på deponikapasitet vil altså ikke bare ramme farlig avfall – alvorlig nok i seg selv – men også mottak av ordinært avfall som ikke kan materialgjenvinnes.

President, la meg legge til at ett av alternativene det arbeides med, Raudsand i Nesset kommune, neppe vil være et realistisk alternativ. Miljødirektoratet sa i november 2018 at Raudsand-alternativet ikke er tilstrekkelig dokumentert og at teknologien som tenkes brukt er umoden.

Kronos Titan har også gjort det klart for Molde kommune, som snart skal behandle reguleringsplanen, at for dem, er dette et uaktuelt alternativ og at det derfor ikke kan basere sin løsning på tynnsyre fra bedriftene. Statsråden er selvsagt også klar over at Norge er forpliktet av internasjonale avtaler til å ha behandlings- og deponeringskapasitet for å sikre trygg håndtering av farlig avfall.

Jeg tror regjeringen må erkjenne at dette er en sak som må løses. Som må løses raskt, om nødvendig med statlig regulering.

Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen ennå ikke har bestemt seg for at staten skal ta et ansvar eller ikke.

Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen