Bra at EU kopierer Norden

Det som skjer i EU-landene nå er å innføre mye av det vi allerede har gjort for lenge siden her hjemme. Det betyr å styrke forbrukernes rett til å velge leverandør og andre forbrukerrettigheter. I Frankrike f.eks. er dette organisert slik det var for oss for mange år siden, noe som gir dyrere strøm og mindre valgfrihet.

Det er dette den såkalte tredje energimarkedspakka det er så mye debatt om nå, egentlig handler om. Norge har vært en del av energimarkedet i Europa siden 1996. Vårt nordiske felles energimarked har eksistert i flere tiår med en felles kraftbørs. Det har ikke fratatt oss styringen over vannkraften.

Mange frykter at vi gjennom dette skal miste råderetten over vannkraften. Det gjør vi ikke og det ville Arbeiderpartiet aldri gått med på. Mange frykter at EU skal kunne bestemme at vi skal bygge flere kraftkabler til utlandet. Det vil ikke andre enn Regjering og Storting kunne bestemme. Arbeiderpartiet mener også at hvis vi ønsker å bygge flere kabler til utlandet, skal disse eies av Statkraft.

Vi har allerede en lang rekke kabler til utlandet, 8 til Sverige, en til Russland, en til Danmark og en til Nederland. Disse har gitt oss en tett utveksling av kraft mellom landene, begge veier. Så lenge vi har bygd kabler til utlandet, har vi vært bekymret for at det skulle gi høyere priser på strømmen her hjemme. Så langt har det ikke slått til. Med den utbyggingen av fornybare energikilder som skjer i alle land nå, mener man at risikoen for det er mindre. Den siste tiden har vi importert store mengder veldig billig strøm. I andre perioder kan vi selge strøm vi ikke trenger selv til høye priser til våre naboer.

Når landene i Europa nå forsøker å lage et mer felles energimarked etter modell av oss i Norden, er det også viktig for å fremme overgangen til fornybar energi, noe som er god klimapolitikk. Danmarks meget raske omstilling fra kull til vind hadde ikke vært mulig uten at det kunne sikre seg gjennom utveksling med naboland, blant annet oss. «Problemet» med annen fornybar kraft enn vannkraft, er jo at den ikke er regulerbar på samme måte som fossilt og atomkraft. Derfor må man kunne ha flere ulike kilder (sol, vann, vind, bølger) og de ligger ikke alltid i samme land. Da må muligheten for å utveksle kraft mellom landene være gode.

Svein Roald Hansen

Stortingsrepresentant for Ap