Bor du i Degernes og vil satse på tog, må du vente til 17. mai
Som en som bor på landet, med svært begrenset tilgang til både buss og tog, er dette er stor utfordring; og det er også en utfordring for Arbeiderpartiet.
Skal vi som er avhengige av bilen måtte betale enda mer til ingen nytte? Det kommer hverken tog eller trikk til Degernes uansett hvor mye det satses, og hvor høye miljøavgifter vi blir pålagt. Nei, jeg er ikke klimafornekter, og innser at menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming er en av de største truslene mot livet på jorden slik vi kjenner det. Problemet er bare at byrdene for tiltakene, ofte rammer de som har lite fra før, uten at vi enkelt kan se hva vi vinner i den andre enden.
Jeg har liten tro på at de subsidierte Tesla-karavanene inn til Oslo sentrum, er veien å gå for å skape et mer klimavennlig samfunn. Det eneste som hjelper er brede fellesskapsløsninger. Opplegg som også favner de som kun har råd til en 15 år gammel dieselbil for å kjøre unger til barnehagen og for å komme seg på jobb. Å sette opp drivstoffavgiftene og andre bilrelaterte avgifter, hjelper verken de med begrenset økonomi eller miljøet. Så sats gjerne på hyppigere tog- og trikkeavganger i byene, men la ikke livet i distriktene bli enda dyrere, for alle de som sliter med å få økonomien og timeplanen til å gå opp hver eneste dag.
Nøkkelen til Norges suksess etter krigen har vært «Arbeid til alle og rettferdig fordeling». Vi er helt avhengige av at flest mulig får være med på å skape verdier. Verdier som igjen skal være med på å skape et samfunn som gir alle en god livskvalitet.
Jeg synes det der vondt å se hvordan dagens politikk skaper et stadig større skille mellom de som lykkes og de mange som sakker akterut. Ikke minst er vi nå inne i en periode hvor ti- tusenvis har mistet jobben og vil ha store problemer med å komme seg inn i arbeidslivet igjen. Det er lov å håpe at alt blir som før, men jeg er redd at det kun forblir en våt drøm.
Det må kunne gå an å tenke både klima og økonomi samtidig. I romjula fikk vi smertelig erfare hvor galt det kan gå hvis vi utfordrer naturen for mye. Store nedbørsmengder og omfattende boligutbygging, kan være risikosport i mange områder. Sommeren 2018 var et annet eksempel på hvordan klimaet kan sette livsgrunnlaget vårt ut av spill. Ekstremtørka gjorde livet vanskelig for både to- og firbeinte her ute i distriktene.
Det er når dette skjer at vi virkelig ser at kima og miljø også er de nære ting. Det handler om rassikring slik at vi kan bo trygt i hjemmene våre også i en tid med mer nedbør. Det handler om å ha god beredskap til å takle skogbranner og vanntilførsel i perioder med ekstremtørke.
Det handler om å stanse tapet av natur, sikre offentlig eierskap og slå ring om allemannsretten. Grådighet har vært og vil alltid være en trussel mot klimaet vårt. Skal vi tenke klima må vi være opptatt av tiltakene skal være rettferdige, inkluderende og forståelige for alle som er berørt. De som forurenser mest og har mest ressurser, må bære den tyngste byrden. Å innføre «miljøavgifter» som rammer de som har minst fra før, vil ikke skape annet enn oppgitthet og motstand mot miljøtiltak som virkelig monner. Det kan bli gull av grønne skoger, men da må vi ha miljøtiltak som gagner bredt og som flest mulig mennesker ser fornuften i. Det har jeg tro på at Arbeiderpartiet vil lykkes med.
Knut Magne Bjørnstad, gruppeleder i Rakkestad Arbeiderparti og kandidat til stortingslisten ØAP