Bioteknologiloven: Flertallet vinner til slutt

Svein Roald Hansen

Tirsdag denne uka vedtok flertallet viktige endringer i bioteknologien. Eggdonasjon, at også enslige skal få rett til assistert befruktning, tidlig og tryggere fosterdiagnostikk. Det har reelt sett vært flertall for dette på Stortinget i mange år. Men to partier som har vært imot, har blokkert dette gjennom fra regjering. KrF i Solberg-regjeringen. Sp i Stoltenberg-regjerningen.

            Når FrP forlot regjeringen, kunne Arbeiderpartiet, SV og FrP gjennom behandlingen av bioteknologiloven som regjeringen hadde lagt fram, la flertallet komme til uttrykk. I virkeligheten er flertallet i Stortinget mye bredere enn stemmetallene viser. Stilt fritt ville Venstres representanter og mange i Høyre stemt for.

            Lærdommen er: Et lite mindretall kan blokkere endringer en tid. Men til slutt vinner flertallet fram. Det er et demokratisk dilemma, at ganske få kan forhindre et ganske stort flertall å gjennomføre sin politikk så lenge.

For Arbeiderpartiet var dette en viktige vedtak. Vi har en lang tradisjon for å sette kvinners helse, svangerskapsomsorg og teknologisk utvikling på dagorden. De lovendringene vi nå fikk gjennomført hviler på skuldrene til mange kvinner, og menn, som har banet vei før oss.

Jeg fikk være med i statssekretærutvalget som utarbeidet den første bioteknologien på begynnelsen av 1990-tallet. Men utviklingen innen fosterdiagnostikk og medisinske muligheter har gått videre og lagt grunnlaget for de endringene som nå gjennomføres.

Eggdonasjon handler om at flere kvinner skal få muligheten til å bli mamma. Å tillate eggdonasjon handler om at par der det er kvinnene som sliter med fertiliteten skal få samme hjelp som familier har kunnet få med sæddonasjon i 90 år.

            Assistert befruktning for enslige handler om at de mange hundre kvinnene som reiser til utlandet for å bli gravide hvert år skal få slippe den reisen.

Endelig skal tilbudet som ble innførte i 1986 utvides, og norske kvinner skal få tilgang til tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk. Det er mange grunner til å innføre dette. Utviklingen av sorteringssamfunnet er ikke blant disse. Det er derimot dette: Hvert år rammes mellom 20 og 30 tvillingpar av en livstruende tilstand som kalles tvilling-tvilling transfusjonsyndrom. Det er farlig for dem begge, og i alvorlige tilfeller er det fare for hjertesvikt og hjerneskade. Men tidlig ultralyd kan redde disse barna. I tvillingsvangerskap er det nemlig viktig å få avklart tidlig om tvillingene deler morkake.

Spørsmålene knyttet til svangerskapskontroll, undersøkelser og tidlig kunnskap om fosteret, reiser etiske dilemmaer. Kunnskap kan gi muligheter for å gjennomføre et tryggere svangerskap. Men også stille kvinnen og familien overfor krevende valg om de mener de vil evne å gjennomføre svangerskapet. Det handler ikke så mye om kvinnenes kropp. Men om kvinnene og familienes livssituasjon. Dette er spørsmål bare kvinnene og familiene selv må gi svarene på. Etter hvert har vel de aller fleste erkjent at det er den eneste løsningen på et uløselig dilemma.

 Svein Roald Hansen

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartie