Arbeid, velferd og rettferdig fordeling
Programkomiteens forslag til Arbeiderpartiets skatteopplegg for neste stortingsperiode er gjenkjennelig Arbeiderparti-politikk. Det viderefører profilen vi har hatt i våre alternative budsjetter de siste årene. Det foreslås en moderat økning i skattenivået på inntil 15 milliarder kroner i løpet av fireårsperioden. Det er nødvendig for å styrke det økonomiske grunnlaget for våre fellesskapstjenester.
Med dette går vi til valg på et avklart skatte- og avgiftsopplegg og nivå for den neste 4-årsperioden, slik vi gjorde i 2005, 2009 og 2013.
Skattesystemet skal legge til rette for arbeid, verdiskaping og rettferdig fordeling. Skattenivået skal sette oss i stand til å betale for de fellesskapsløsningene vi ønsker. Skal vi opprettholde vår evne til å løse oppgavene vi ønsker å løse i fellesskap må vi sørge for bedre samsvar mellom inntekter og utgifter. Det nytter ikke som Høyre og FrP-regjeringen gjør, redusere inntektene og øke utgiftene.
Det aller viktigste er å få flere i arbeid og bort fra passive ytelser. Det handler om å bruke pengene riktigere. Det handler om å få opp produktiviteten i offentlig sektor. Og det handler om skatt og avgifter som er innrettet slik at det simulerer til dette.
Tre av fire få lavere eller uendret skatt.Med dette skatteopplegget vil tre av fire vil få om lag uendret eller noe lavere skatt på inntektsskattene enn i dag. Om lag halvparten av skatteøkningen legges på høye inntekter og formuer, mens resten dekkes inn ved tetting av skattehull og avgifter særlig rettet mot klimautslipp. Vi legger heller ikke opp til å gjeninnføre arveavgiften da denne i liten grad traff de med de største formuene. Dette betyr at de som i dag betaler formuesskatt (12 % av skatteyterne) vil måtte betale noe mer i formuesskatt. Men et par vil kunne eie en nedbetalt bolig til en verdi av 11,6 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt av boligen.
Mer enn 9 av 10 pensjonister får lavere inntektsskatt med dette opplegget i følge fordelingstabeller utarbeidet av Finansdepartementet.
De som i dag betaler formueskatt, må forvente å måtte betale noe mer. Dette gjelder også for pensjonister med stor formue. Det er 3 av 4 pensjonister som ikke betaler formueskatt og dermed ikke blir berørt. Selskapsskatten skal reduseres i tråd med skatteforliket, og fagforeningsfradraget skal økes. Lavere selskapsskatt vil gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser. Avgiftssystemet skal brukes aktivt for å stimulere til miljøvennlige valg og bedre folkehelse.
Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen