Ansvarlig deling
Delingsøkonomi debatteres heftig «overalt». Interessen bunner i at delingsøkonomien både gir noen muligheter og noen utfordringer, og at vi vel alle famler litt, som NHO-direktøren uttrykte det i et intervju, ift hva delingsøkonomien er og ikke er, og hvilke konsekvenser disse nye forretningsmodellene kan ha for samfunnsutviklingen vår.
Så hva er delingsøkonomi? De siste årene har det vokst fram mange nye selskaper, nye forretningsmodeller, som baserer sin virksomhet på at hvem som helst kan dele nær sagt hva som helst – ting, hus, bil, kunnskap, kompetanse, tid eller penger, gjerne ved hjelp av digitale tjenester. Logikken er at man ikke trenger å eie, så lenge man får tilgang til ting og tjenester på en enkel og rask måte lokalt eller globalt. Den som har et behov, for eksempel for transport, kobles direkte med den som har det du har behov for, eks Uber, via for eksempel en app eller en webside. Den direkte koblingen mellom kjøper og selger gir rask og effektiv oppfølging. Det er flere omsetningsmåter som leie, bytte, låne, gi bort eller selge. Kostnadene er lave og derfor er også tjenestene gjerne billigere enn gjennom tradisjonelle selskaper. Selskapene har vidt forskjellige forretningsmodeller, fra store selskaper til små entreprenører og brukere av tjenester. Disse selskapene kan gi nye muligheter for tilgang til varer og tjenester på digitale plattformer for forbruker, og nye markedsmuligheter og forretningsmodeller som skaper nye næringer, nye virksomheter, nye arbeidsplasser. Disse nye innovative forretningsmodellene er positive, de må vi omfavne og heie fram!
Uber og Airbnb er kanskje de mest kjente eksemplene på selskaper som defineres inn i delingsøkonomien. De er verdens største aktører i sine bransjer, uten at de selv eier noe fysisk. Gjennom privatpersoner som bruker egen bil til å transportere andre eller leier ut et gjesterom i eget hus, har de vokst forbi de tradisjonelle aktørene i taxi- og hotellbransjen på få år. Eksempler på norske aktører som har etablert seg i delingsøkonomien er Finn, MoJob, Nabobil og GoMore, og mange fler.
Hva er det da å diskutere? Delingsøkonomi kan jo, i ordets rette forstand, være et positivt bidrag til en bærekraftig økonomi. Samtidig er det enkelte utfordringer knyttet til delingsøkonomien. Utgangspunktet for aktørene som deltar er veldig ulikt. Enkelte deltar ut fra idealistiske hensikter og deler for å bidra til et bærekraftig samfunn og utnytte eiendeler bedre. Andre deler eller bidrar til delingen mot betaling. Ikke alle selskapene er derfor rene delingstjenester, men mer formidlingsvirksomhet, eller i grenseland til tradisjonelle selskaper. Samtidig er enkelte av disse selskapene ikke automatisk inkludert i eksisterende reguleringer i samfunnet, slik tradisjonelle selskaper er. Det er uklare ansvarsforhold ift forsikringer, HMS, arbeidstaker-/arbeidsgiverforhold, og andre reguleringer. Mange opererer på utsiden av vår økonomi, betaler ikke skatt og bidrar dermed ikke til fellesskapet. Det utfordrer vår måte å organisere samfunnet på, med hensyn til blant annet arbeidstakeres rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår, og skatt og reguleringer, som kan gi ulike konkurransevilkår til tradisjonelle forretningsmodeller, og uklare ansvarsforhold..
Arbeiderpartiet har invitert ulike aktører til å komme med faglig funderte synspunkter på delingsøkonomien ift til hvilke muligheter og konsekvenser delingsøkonomien kan ha for Norge. De peker alle på at vi må oppmuntre og legge til rette for mulighetene delingsøkonomien kan gi. Delingstjenester kan supplere og utfordre tradisjonelle tjenester og utvide markedet, bidra til lavere arbeidsledighet og norske innovasjoner, mer bærekraft, økt produktivitet og store muligheter for offentlig sektor ift blant annet forenkling og digitalisering. Samtidig peker de på utfordringene som må løses ift arbeidsforhold, skatt, markedsregulering, og ansvar og sikkerhet i disse selskapene. Gjør man ikke det raskt kan det føre til markedsdominans for enkeltselskaper, og de vil fortsette å leve på siden av økonomien uten å bidra til fellessakpet. Nye arbeidsformer kan føre til sosial dumping og svart arbeid. I Arbeiderpartiet ser vi positivt på de muligheter som ligger i delingsøkonomien. Samtidig mener vi det haster med å ta politiske initiativ for å sikre rettigheter, reguleringer og skatt. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal utrede delingsøkonomien, og legge fram en innstilling i februar 2017. AP mener vi ikke kan vente ett år på å regulere dette markedet som ligger i en gråsone. Det må vi i gang med nå. Samtidig må vi gjøre det på en måte som ønsker de innovative modellene velkommen!
Irene Johansen
Stortingsrepresentant